Bolig, lån og renter – dette tror vi om økonomien i 2018

Hva skjer med renta, boligprisene og arbeidsmarkedet, og bør du virkelig ta opp mer lån? Les hva våre økonomer mener og se våre tips.

Folk ser lysere på utsiktene for egen økonomi nå enn for ett år siden, det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for SpareBank 1.

Selv om mange ønsker å ta grep i privatøkonomien og har som forsett å kutte i forbruk og unødvendige utgifter samt å spare mer, oppgir hele én av fem at de kommer til å ta opp nytt lån eller øke eksisterende lån i 2018. Det er godt nytt for økonomien til AS Norge, mener Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1.

– Det at flere sier de ønsker å ta opp mer lån er et tegn på at de har stor tro på økonomien, både sin privatøkonomi og den nasjonale økonomien. For det er når man ser positivt på økonomien man tør å ta opp lån og investere, sier Gundersen.

Uendret styringsrente – fare for høyere lånerente

Også vår sjefsøkonom Elisabeth Holvik er positiv til den økonomiske utviklingen i året som kommer. Mindre arbeidsledighet og uendret rente er noen av økonomens spådommer.

Renter har vært et viktig tema i alle verdens finansmarkedene det siste året, hvor flere økonomer var ute med spådommer om høyere renter i 2018. Hvordan utviklingen i den norske renten blir henger nøye sammen med rentene i de globale rentemarkedene.

Høyere renter i det globale rentemarkedet kan gi norske banker høyere innlånskostnader.

– Innlån fra utlandet er den viktigste kilden til kapital for norske banker, så selv om veksten i norsk økonomi er såpass beskjeden at Norges Bank vil holde renten uendret i år, kan utlånsrentene stige, sier Holvik.

Holvik tror Norges Bank vil holde sin styringsrente uendret, men det betyr ikke at rentene på for eksempel boliglånet ditt vil være den samme gjennom hele året.

– Som en konsekvens av utviklingen i det globale rentemarkedet kan utlånsrentene stige hvis bankene må låne inn til en høyere innlånspris, forklarer Holvik.

Færre tåler høyere boliglånsrente

Boliglånet er en av de største faste utgiftene for de fleste husholdninger, men bare en av tre oppgir i undersøkelsen at deres økonomi tåler en økning på inntil fem prosentpoeng eller mer på dagens boliglånsrente.

I følge Gundersen er det det er grunn til å anta at de fleste svarer med utgangspunkt i hvordan deres økonomi er i dag og at de ved en omlegging i forbruk og prioriteringer vil være i stand til å håndtere økte renteutgifter.

– Er du usikker på om du tåler en renteøkning bør du gå igjennom økonomien og få en oversikt over inntekter og utgifter. Et tips kan jo være å sette opp en plan på hvordan du skal disponere pengene, sier Gundersen.

Videre sier Gundersen at alle med lån skal tåle en renteøkning. Du får ikke lån i banken om du ikke tåler en renteøkning på fem prosent poeng. Men nå som renta er lav bør du også kunne sette av noe til sparing.

– Bygge opp en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter. Da er du litt bedre rustet hvis noe uventet skal oppstå, foreslår Gundersen.

Stabilisering i boligprisene

Boligmarkedet har vært et hett tema gjennom hele fjoråret og ifølge Holvik vil nok boligmarkedet fortsette noe ned før det flater ut. Folk flest er enig i Holviks spådommer, et betydelig antall tror på fallende boligpriser også i 2018.

– Selv om mange er negative til boligmarkedet ser vi at kun et fåtall frykter at et boligprisfall vil ramme deres økonomi. Folk har skjønt at man mister ikke boligen selv om boligprisene synker, så et boligprisfall påvirker deg lite hvis du ikke skal kjøpe eller selge, sier Gundersen.

Holvik mener det er tydelig at boligprisfallet gjennom 2017 har dempet boligprisoptimismen, og tror at boligprisene fortsatt skal noe ned i 2018. Hun anslår en nedgang på to til fem prosentpoeng.

– Det er særlig en effekt av at gjelden er blitt svært høy i husholdningssektoren, at de nye forskriftene vil begrense gjeldsveksten fremover. Samtidig har det blitt bygget veldig mye de siste årene som nå kommer ut i markedet. Alt dette vil påvirke prisene i negativ retning, sier Holvik.

Det er ifølge Holvik særlig Oslo som kan oppleve et større prisfall, mens mindre steder i rimelig pendleravstand kan oppleve vekst. Det er sammenfallende med hvordan folk rundt om i landet ser på boligprisene, hvor befolkningen i nord er de mest optimistiske og tror på høyere boligpriser i året som kommer.

Holvik tror imidlertid usikkerheten knyttet til boligprisene legger en viss demper på forbruket, men at flere kommer i arbeid, og at veksten i reallønnen vil gi støtte til en noe høyere konsumvekst i år.

– Så lenge lønningene stiger mer enn prisene får du mer å rutte med, forklarer Holvik.

Fallende arbeidsledighet

Både økonomer og folk flest har positive forventninger til arbeidsmarkedet i året som kommer.

– Jeg tror arbeidsledigheten vil fortsette å falle i Norge, og nå en bunn rundt fire prosent i løpet av året. En viktig årsak til høyere sysselsetning er at oljesektoren øker sine investeringer, og at det er god fart i både innen fisk og turisme, sier Holvik.

Selv om de fleste er positive til arbeidsmarkedet svarer imidlertid en av fem yrkesaktive i undersøkelsen at de er usikre på hvor trygg deres jobb er. Ifølge Gundersen kan en mulig forklaring på denne frykten være at de kjenner at arbeidsmarkedet er utsatt for sterk konkurranse og andelen jobber der det ikke stilles krav til utdannelse synker.

– En annen faktor kan også være usikkerheten rundt hva fremtidens jobber vil være med tanke på utviklingen i automatisering for eksempel, hvilken kompetanse vil fremtidens arbeidsmarked etterspørre, legger han til.

I analysen fra Holvik legger hun vekt på at når det gjelder automatisering og robotisering av jobber, er det viktig å merke seg at det på kort sikt vil være økt behov for arbeidskraft i og med at robotene må lages, og dataprogrammer må utvikles og implementeres, og arbeidere må læres opp i bruk.

– På kort sikt tror jeg det derfor vil kunne bli et betydelig økt behov for arbeidskraft, med økt lønnspress på særlig de med teknologikompetanse. Men problemet oppstår på sikt, når maskiner og programmer er implementert, utdyper Holvik.

Hun tror også det vil kunne gi et negativt lønnspress på særlig ukvalifisert arbeidskraft på sikt, men tror en konsekvens blir at man får justert skolesystemet til å utvikle flere praktisk rettede utdanningsløp, at det vil legges stor vekt på samspill mellom arbeid og teknologi i tiden som kommer.

Våre viktigste råd og tips for 2018

  • Sett av ekstra til sparing og nedbetaling av lån nå som renta er lav
  • Bygg opp en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter
  • Lage et budsjett for hvordan du vil disponere pengene dine i 2018
  • Om du ikke har egen bolig og er under 34 år, start BSU-sparing
  • Er du over 34 og har egen bolig, spar langsiktig i aksjefond

Kontaktperson

Magne Gundersen
Forbrukerøkonom
Telefon