Slik unngår du å bli lurt av nettsvindlerne

Internett er et yndet sted for svindel og utpressing. Her er våre råd til hvordan du kan forebygge og ivareta sikkerheten din på nett.

– Svindlerne appellerer ofte til følelsene våre. De spiller gjerne på frykt, tidspress, ønske om å hjelpe andre eller mulighet for gevinst, sier Ole Jørgen Eiterå, sikkerhetssjef i SpareBank 1.

I følge Eiterå kommer svindlerne ofte med oppfordringer som «Oppdater betalingsdetaljene dine nå, så ikke kontoen din blir stengt», eller «Stiller du bankkontoen din til disposisjon, får du ti prosent av beløpet som takk for hjelpen».

– Får du slike henvendelser enten på e-post eller telefon, bør du tenke deg om to ganger. Hvorfor skal banken stenge kontoen din fordi du ikke har oppdatert betalingsdetaljene? Du må aldri gi fra deg personlige passord eller pinkoder, uansett grunn og hvem som spør, sier sikkerhetssjefen.

Han trekker frem fem vanlige former for svindel, som det er viktig å være obs på.

Investeringsbedrageri
Merkelige e-posthenvendelser på dårlig oversatt engelsk, som lover deg store summer hvis du hjelper til med en overførsel, eller at du har vunnet i et lotteri, er noe mange har opplevd. Men investeringsbedrageri kan også være at du blir lokket med et tidsbegrenset tilbud til å kjøpe noe som vil gi deg en pen økonomisk gevinst på kort tid.

– Hvis du blir utsatt for investeringsbedrageri kommer ofte henvendelsen fra svindleren via e-post eller telefon, og er gjerne på engelsk. Du blir gjerne presentert for et godt tilbud, som å investere i aksjer i selskaper som skal introduseres på børsen. I virkeligheten er investeringsobjektet helt verdiløse, eller tilnærmet verdiløse, aksjer i utenlandske selskaper, sier Eiterå.

Falsk kundeservice
I dag bruker vi massevis av digitale tjenester. Svindlere utnytter dette ved å utgi seg for å være kjente virksomheter som Netflix, Paypal og Amazon. De ønsker å få deg til å gi fra deg person- og/eller kredittkortopplysninger, eller brukernavn og passord.

– Du blir gjerne bedt om å straks oppdatere betalingsinformasjonen din ved å klikke på vedlagte lenke, hvis ikke blir kontoen sperret. Lenken leder til en nettside hvor opplysningene du taster inn havner rett hos svindlerne. Gå heller direkte til tjenesten, sier Eiterå.

Venn i trøbbel
En annen form for svindel som har bredt om seg er «venn i trøbbel». Her blir du kontaktet på for eksempel e-post eller Messenger av noen du kjenner. Ofte er vennen din i trøbbel i utlandet, og må låne penger for å komme seg ut av knipen.

Pengene må overføres så fort som mulig. Årsaken kan være alt fra stjålet lommebok og mobiltelefon, til å ha blitt uskyldig fengslet.

– Her har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over e-postkontoen til vennen din, og bruker den til å svindle omgangskretsen til den egentlige eieren, utdyper sikkerhetssjefen.

Utpressingssvindel
En svindeltype som virkelig har tatt av i popularitet det siste året kalles «sextortion scam» på engelsk.

– Denne svindeltypen kjennetegnes ved at svindleren påstår at han har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi. Svindleren oppgir som en regel en Bitcoin-adresse man kan betale til, og hvis man betaler så vil filmen slettes. Hvis ikke sendes filmen til offerets e-postkontakter, forklarer Eiterå.

I realiteten har svindleren aldri hatt tilgang til webkameraet, og det finnes ingen slike filmer.

Romantikksvindel
Denne svindelformen har skapt vansker for mange norske kvinner og menn. Svindelen starter med en tilsynelatende uskyldig henvendelse fra en person med en interessant bakgrunn, for eksempel en tidligere amerikansk soldat eller en vellykket forretningsperson.

– Litt etter litt bygges det opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk. Først etter flere måneder med tillitsbygging oppstår det uforutsette hendelser der svindleren ber om penger for å løse et problem. Deretter baller det på seg med stadig nye problemer som krever penger, sier Eiterå.

Slik unngår du å bli svindlet på nett

  1. Ikke gi fra deg person- eller kontoopplysninger på telefon eller e-post.
  2. Husk: Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.
  3. Aldri gi fra deg passord eller pinkoder – uansett grunn og hvem som spør.
  4. Aldri still din konto til disposisjon for overføringer fra ukjente.
  5. Klikk ikke på en lenke i en mistenkelig e-post for å se hvor den leder. Gå heller direkte til tjenesten.
  6. Aldri betal eventuelle «løsepenger» som svindleren krever.