Mer til overs – hva er smart?

Arv, bonus eller lottogevinst? Mange opplever en eller flere ganger i livet å få ekstra stor pengesum inn på kontoen. Men hva er smart å gjøre når du plutselig har penger til overs?

Et luksusproblem, ja. Men det er all grunn til å tenke seg godt om, slik at du får mest mulig nytte og glede av pengene. Ekstra penger gir deg ekstra muligheter, men da er det viktig å legge en god plan så ikke pengene bare forsvinner eller brukes feil i henhold til dine behov.

Tre alternativer

Ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 er alternativene grovt sett å spare eller plassere pengene, nedbetale lån eller bruke pengene.

– For å ta det siste først, hvis du ikke har en plan for pengene, har de en tendens til nærmest umerkelig å bli brukt opp, litt etter litt. Når de bare forsvinner i det store sluket av daglige utgifter, vil nok mange oppleve at de fikk lite igjen for pengene, sier han.

Å nedbetale lån er faktisk en god form for sparing. Mange i Norge har boliglån, så det å benytte anledningen til å redusere gjelden noe er et veldig godt alternativ.

Raskere gjeldfri

– Med lavere gjeld tåler du bedre renteøkningen som allerede er startet og trolig vil fortsette. Og så blir du jo raskere gjeldfri, sier forbrukerøkonomen.

For de med høyt boliglån i forhold til boligverdien kan en ekstra nedbetaling føre til at gjeldsgraden synker såpass at du kan få lavere rente. De aller laveste rentene er gjerne forbeholdt unge låntakere og andre med en gjeldsgrad på under 60 prosent.

Et smart tips kan være å ta frem nedbetalingsplanen for boliglånet og se når det kommer til å være nedbetalt. En god plan er å ta sikte på å bli gjeldfri innen du blir pensjonist. Uten renter og avdrag å betale blir det mye enklere for deg å takle overgangen fra lønn til pensjon. Mange opplever nemlig at inntekten blir betydelig redusert, kanskje med så mye som 40-50 prosent, når de går over på pensjon.

Kvitt deg med dyr kreditt

Før du tenker på å betale ned på boliglånet, bør du kvitte deg med forbrukslån eller stor saldo på kredittkortet. Renta på kreditt og forbrukslån er gjerne 5-10 ganger så høy som boliglånsrenta, og derfor lønner det seg å betale ned den dyreste gjelden først. Deretter bør du sette av en økonomisk buffer.

– Det er aldri feil å spare penger. Enten du setter pengene på konto eller plasserer dem i fond, vil du ha pengene tilgjengelig når du trenger dem. Jeg tenker at en sum stående på en sparekonto som buffer mot uforutsette utgifter er noe alle bør ha, sier Gundersen.

Når dyre lån er nedbetalt, bufferkontoen fylt opp og du fortsatt har penger igjen, er sparing absolutt noe du bør vurdere.

Sparekonto eller aksjefond?

– Trenger du pengene i løpet av de nærmeste årene er sparing på høyrentekonto eller et rentefond mest aktuelt. Ved langsiktig sparing, for eksempel til pensjon, anbefaler jeg å plassere sparepengene i aksjefond, sier Gundersen.

Det er mange aksjefond å velge blant, men et globalt eller et annet bredt sammensatt fond passer godt for den som ikke ønsker å gå inn i en spesiell sektor eller land.

Når du sparer i aksjefond må du være forberedt på at verdiene vil svinge i takt med aksjekursene, men over tid kan du forvente bedre avkastning enn bankrenta. På lang sikt kan du altså regne med å tjene på å plassere pengene i aksjefond fordi det er større risiko knyttet aksjer enn bankinnskudd.

Litt av alt

Det er ingen fasit for hvordan du får mest glede og nytte av de ekstra pengene, og det er ikke sånn at du må velge enten sparing, forbruk eller nedbetaling av lån. Er du så heldig at du plutselig mottar en pen sum penger vil en kombinasjon passe for veldig mange.

– Å unne seg noe ekstra er det ingenting i veien for, men jeg anbefaler å bruke litt tid på å lage en god plan for sin nyvunne økonomiske handlefrihet. Snakk gjerne med rådgiveren i banken om hva som passer best for deg. Lavere gjeld, penger lett tilgjengelig og langsiktig sparing gir deg og din familie flere muligheter og større økonomisk trygghet i hverdagen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.