Børskrakk tross løfte om «Whatever it takes» fra G7-ledere

Amerikanske banker bruker nå kriselån fra sentralbanken, sist brukt i 2008. De åtte største amerikanske bankene lånte i går direkte fra Federal Reserves discount window, altså direkte fra sentralbanken. Dette er normalt et svakhetstegn, og noe bankene derfor helst unngår.

De åtte bankene gikk i går ut og sa at de er solide og har nok likviditet, men valgte å bryte stigmaet ved å låne i sentralbanken for å gi sitt bidrag til at andre finansinstitusjoner skal bruke ordningen og dermed sikre nok likviditet i markedet. Sentralbanken kuttet søndag renten på slike lån direkte i sentralbanken til 0,25 prosent, og utvidet rammene kraftig.

Her i Norge venter vi på at Norges Bank vil kutte renten, forhåpentligvis i dag. Pakken fra regjeringen er et godt første skritt, men langt fra nok til å hindre konkurser og høy ledighet om dette varer så lenge som vi nå tror (altså over sommeren).

«Whatever it takes» for å unngå smitte og 1930-tallets type depresjon

Lederne for G7-landene kom med en felles uttalelse i går, der de lover flere koordinerte tiltak for å få kontroll med Coronasmitten og dempe den negative økonomiske effekten. Trump holdt en telefonkonferanse med lederne i Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og UK for å finne felles tiltak for å både finne gode tiltak for å bremse smitten, finne medisiner som kan hjelpe, og avtale felles tiltak for å dempe den økonomiske krisen. Telefonmøtet var viktig siden det har vært spenninger mellom USA og Europeiske ledere etter at USA i forrige uke innføre innreiseforbud fra Europa.

Det er en klar risiko for at nedstengningen av økonomier vil gi konkurser og arbeidsledighet i et omfang vi ikke har sett siden depresjonen på 1930-tallet. Det haster med kraftfulle tiltak for å sikre at ikke for mange bedrifter skal gå konkurs. Sentralbanker har snart gått tom for virkemidler med renten nær null (med unntak av Norges Bank som trolig snart følger etter og kutter renten videre), og nær fri flyt av likviditet for å holde kredittmarkedet velfungerende. Problemet er at risikoen for konkurs er så høy at selv om banker får kastet penger etter seg, så er risikoen for høy til at de kan ta risikoen ved å låne videre ut til bedrifter i krise.

Særlig kritisk er det å få tiltak på plass i USA. USA er verdens største marked, og USD og amerikanske renter er helt sentralt for resten av verdens finansmarked. Det er nå kun Kongressen i USA som kan lette på situasjonen, og helst koordinert sammen med regjeringer i resten av G7-landene. De må komme på banen og love en krisepakke slik vi har sett begynnelsen på i Norge, der regjeringen har stilt inntil 100 milliarder i garantier slik at bankene skal være villige til å låne ut til bedrifter som risikerer å gå konkurs. UK går nå i morgentimene ut med løfter om å hjelpe sine kriserammede bedrifter fra konkurs. Nå ser det altså ut til at også USA og UK vil følge etter andre land og gradvis stenge ned samfunnet for å få kontroll med smitten.

Trump varslet i pressekonferanse i går videre tiltak for å bremse smitten, inkludert at de som kan bør holder barna hjemme fra skole, unngå store forsamlinger og liknende. Trump lovet å gjøre «whatever it takes» for å få kontroll med Coronasmitten i USA. Om en i husholdningen er smittet med Corona oppfordres nå hele husholdningen til å holde seg hjemme. Eldre oppfordres til å holde seg isolert hjemme. Det betyr at hele USA risikerer etter hvert å stoppe opp på samme måte som vi ser her i Norge.For Norge er vi noe bedre stilt, men vår utfordring er vår lave produksjonskapasitet som gjør at vi må importere svært mye av det vi nå trenger, både medisin, smittevern, medisinsk utstyr, mat mm.ELISABETH HOLVIK, SJEFØKONOM I SPAREBANK 1

Haster med å få på plass en krisepakke i USA

Markedet forventer nå mer enn det Sentralbanker kan bidra med, og vil trolig ikke finne fotfeste før en får klare signal om en Finanspolitisk redningspakke i USA. Sentralbanken i USA bidro enda mer i går med å tilføre mer likviditet til markedet for å få rentemarkedet til å fungere igjen.

Sentralbanken i USA har snart ikke flere virkemidler igjen, og det haster med at Kongressen får på plass en krisepakke, litt som vi fikk i Norge der staten nå går inn og tar risiko for lån til bedrifter for å sikre at bedrifter i krise får lån og ikke går konkurs på grunn av manglende likviditet.

Sentralbanken har ytterligere ett virkemiddel de kan benytte, og det er å låne ut på lengre sikt (ut over 90 dager) og la banker stille mindre sikkerhet for disse lånene. Normalt må banker stille statssertifikater som sikkerhet for å få låne i sentralbanken. Men, bankene vil være veldig lite villige til å øke sin risiko nå når verden ser så usikker ut og USA risikerer å være stengt ned til sommeren. For å løse dette må Kongressen vedta en redningspakke og ta kredittrisikoen slik de gjorde det i 2008 med særlig TARP programmet.

Må ta høyde for videre fall

I 2008 etablerte USA to program, TARP(Troubled Asset Relief Program) og TALF (Troubled Asset Loan Program). Om tilsvarende program skal komme på plass så må de godkjennes av Kongressen. Det betyr at det vil ta noe tid før dette vil bli annonsert, selv om Trump selvsagt kan varsle at det kommer. Trolig må slike program ha en størrelse på minst USD 2000 milliarder.

Utfordringen denne gang er at statsgjelden er svært høy i mange land, også i USA. Det som kan skremme markedet videre er om rentene på statslån i de svakeste økonomiene begynner å stige. Statslånsrentene i enkelte land har allerede begynt å stige, som for eksempel Brasil, Italia, Indonesia m.fl. Skrekken er om Italia får en så alvorlig krise at spekulasjonene om at de vil velge å gå ut av euroen blusser opp igjen.

S&P falt 12 prosent i går og er nå ned rundt 30 prosent fra toppen. Signal om «whatever it takes» fra G7-ledere vil trolig roe markedet noe, men jeg er redd vi må ta høyde for videre fall. Europa og USA vil trolig bli mer eller mindre stengt frem til sommeren, med minimal reising og sosial aktivitet. Det vil føre til flere konkurser, siden det vil bli altfor dyrt å redde alle.

For Norge er vi noe bedre stilt, men vår utfordring er vår lave produksjonskapasitet som gjør at vi må importere svært mye av det vi nå trenger, både medisin, smittevern, medisinsk utstyr, mat mm. Eksportverdien av olje har falt kraftig, og eksport av fisk har i stor grad stoppet opp. Det betyr igjen at kapital går ut av Norge, og lite kommer inn og det betyr igjen at det fortsatt er risiko for en videre kronesvekkelse.

USA opplevde cyberangrep mot Department of Health and Human Services, som er de som koordinerer USAs ulike Coronatiltak. USA utelukker ikke at det kan ha vært et terrorangrep fra en utenlandsk aktør. Angrepet har trolig ikke forsinket arbeidet med å bremse korona. Her hjemme får vi håpe internett holder koken med hele landet på hjemmekontor og i hjemmeskole 😊 Lykke til alle sammen