Enorme krisepakker, helikopterpenger & felles obligasjoner i Europa

SpareBank 1 makrooppdatering:

​I takt med at flere og flere land stenger ned sin økonomi, øker omfanget av statlige redningspakker, kriselån og kraftige tiltak fra sentralbanker for å senke renten i markedet og få likviditet ut til bedrifter og folk i krise. «It’s going to be big and it’s going to be bold» som Trump sa på pressekonferansen i går, og ifølge ham var det entusiasme i kongressen for de foreslåtte tiltakene.

Trumpadministrasjonens redningspakker vil være i størrelsesorden minst USD 1 300 mrd. Kongressen har allerede vedtatt flere tiltak, som USD 8,3 mrd i krisetiltak. De neste må fortsatt gjennom kongressen. Den neste er på USD 100 mrd i utgifter til tester, medisinsk utstyr og sykepenger for de som holder seg hjemme. Den tredje runden av krisepakke vil trolig nå mer enn USD 1 200 mrd.

Helikopterpenger

Et forslag fra Trumpadministrasjonen er å sende en sjekk på USD 1000 til alle voksne amerikanere i USA, og det vil i så fall bety at en tar i bruk det mest ekstreme virkemiddelet i boken for å få likviditet ut i økonomien og hjelp til de som akutt ikke får skaffet seg penger til mat og andre nødvendigheter. Målet er å sende en sjekk med penger i løpet av 2 uker til alle amerikanere. Andre forslag er å kutte arbeidsgiveravgift, kriselån til rammede bedrifter.

Finansminister Steven Mnuchin advarte om at arbeidsledigheten ville kunne stige til 20 prosent om ikke en fikk enighet om kraftfulle tiltak. Trump har antydet at han tror økonomien vil bli rammet til over sommeren i USA, og det vil bety global resesjon i år.

Sentralbanken i USA måtte innføre enda et kraftfullt krisetiltak for å roe ned det helt korte pengemarkedet. Det er tredje gang på 24 timer at Sentralbanken i USA må åpne opp for enda sterkere krisetiltak for å roe ned det viktige pengemarkedet. Sentralbanken i USA ga de største bankene, som allerede har tilgang til å låne direkte i sentralbanken, lov til å stille svakere sikkerhet for lån enn de normalt må. Nå kan de stille bedriftslån, kommunelån og noen aksjer. Sentralbanken ønsker å presse ned lånerentene også på kommunelån og bedriftslån.

Når banker kan stille kredittobligasjon og kommuneobligasjoner som sikkerhet for lån i sentralbanken, tar i realiteten sentralbanken over kredittrisikoen. Sentralbanken måtte og gjøre nye tiltak for å hjelpe det helt korte pengemarkedet, der banker låner over natten fra sentralbanken, med USD 500 mrd, for å holde denne korte renten nær null. Alt handler nå om å sikre nok likviditet så ikke bedrifter går konkurs og det utvikler seg til en bankkrise.

«Om vi ikke meget raskt får kontroll på smitten vil den økonomiske smitteeffekten bli stor, og kunne føre til høyere sparing også for de som i dag har trygge jobber og dermed svekke hele økonomien og etter hvert ramme også boligmarkedet.»

ELISABETH HOLVIK, SJEFØKONOM I SPAREBANK 1

Foto: Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1.

Flere krisepakker

I Europa har de lagt frem krisepakker i de fleste land. I UK på GBP 330 mrd i kriselån til bedrifter og GBP 20 mrd i stimulering over statsbudsjettet. Den Spanske statsministeren Pedro Sanchez varslet i går den største mobilisering av Spanias ressurser i Spanias demokratisk historie, inkludert EUR 100 mrd i statlige lånegarantier. Frankrike har fått på plass EUR 300 mrd i kriselån til bedrifter, og EUR 45 mrd i redningspakke og lovet fortløpende ytterligere tiltak inkludert nasjonalisering av bedrifter.

Aksjemarkedet er selvsagt glad for de store redningspakkene, og aksjemarkedet steg i går. S&P 500 steg med 6 prosent i går, mens aksjemarkedet i Asia er mer urolige, med oppgang i Japan, Hong Kong nær uendret og Australia ned 6 prosent. Japan varslet et kraftig fall i eksport som følge av at eksportbedrifter ikke får deler de trenger fra andre land. Japan har i likhet med Norge og USA flyttet veldig mye av lavkostproduksjon ut av landet, og er avhengig av import av deler, råvarer mm. Aksjefuturen på S&P 500 indeksen er ned et par tre prosent, noe som antyder at det kan bli en svak dag i aksjemarkedet i dag.

I Europa uttalte Angela Merkel at de ikke ville utelukke at det blir etablert felles statsobligasjoner, som et svar på at den statlige lånerenten begynner å stige i de svakeste eurolandene. Det vil bety at skattebetalere i Tyskland og de andre eurolandene med sterk økonomi må betale for de land i euroområdet med svak økonomi.

I Norge venter vi i spenning på detaljer rundt krisepakkene som er vedtatt, og ikke minst på når Norges Bank vil kutte renten. Vi er enige i at det ikke er det viktigste tiltaket, og at det kan gjøre det vanskelig for banker å tjene penger når rentene blir så lave.

Å kutte styringsrenten vil legge press på bankene om å kutte boliglånsrenten til alle, og det vil være et dyrt tiltak fra bankene, og det vil gi lavere renter til alle som har trygge jobber og ikke nå kun de som mister jobben. Å gi avdragsfrihet og rentefrihet til de som blir permittert eller mister jobben vil være mer målrettet, men kanskje mer komplisert å få til? Men, om vi ikke meget raskt får kontroll på smitten vil den økonomiske smitteeffekten bli stor, og kunne føre til høyere sparing også for de som i dag har trygge jobber og dermed svekke hele økonomien og etter hvert ramme også boligmarkedet. Vi tror vil være klokt å kutte renten, og heller varsler at den kan settes opp igjen raskt når en får kontroll med corona. 

Kontaktperson

Elisabeth Holvik
Sjeføkonom i SpareBank 1
Telefon