dame shopper med forbrukslån

Regjeringen strammer inn reglene for forbrukslån

Tirsdag 12.02.2019 kom regjeringen med nye kjøreregler for forbrukslån. Strengere krav til utlånspraksis skal bidra til å luke ut useriøse aktører, og sikre at folk ikke havner i luksusfellen fordi de tar på seg mer gjeld enn de tåler.

I dag har norske husholdninger en forbruksgjeld på over 100 milliarder kroner til sammen, og den øker stadig. Hensikten med de nye kravene er å dempe risikoen dette utgjør for norsk økonomi. Tidligere har flere utlånsaktører unnlatt å bry seg om reglene, og mange nisjebanker som spesialiserer seg på forbrukslån markedsfører sine produkter aggressivt mot norske forbrukere. Den nye forskriften gjør det nå mulig for Finanstilsynet å sanksjonere mot dem som bryter reglene.

– Jeg håper dette vil bidra til å luke ut useriøse aktører, og bygge opp under en god og forsvarlig praksis som er til forbrukernes beste. Dette vil nok bety at flere vil få avslag på søknad om forbrukslån og kreditt. Jeg synes dette er positivt, hvis det betyr at forbrukerne ikke lenger risikerer å sitte med større og dyrere lån enn de har råd til, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Her er de nye kravene
  • Bankene skal ikke gi ut forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på samlet gjeld.
  • Bankene skal ikke gi ut forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
  • Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som for eksempel kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
  • Bankene skal kunne utvise skjønn i enkeltsaker: Fleksibilitetskvoten i forskriften er fem prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.
  • Kredittkort med grense på under 25 000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

I forskriften er det satt av en fleksibilitetskvote på fem prosent av verdien av innvilgede lån i hvert kvartal. Dette er mindre strengt enn det opprinnelige forslaget som var ute på høring tidligere. Fleksibilitetskvoten gir finansforetaket en generell adgang til å fravike reglene i inntil fem prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal. Og det stilles ingen krav til lånets løpetid ved refinansiering.

Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene som regjeringen nå har fastsatt. Forskriften er midlertidig og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

Gjeldsregister på trappene

På grunn av den betydelige veksten i nordmenns forbruksgjeld gjennom flere år, bestemte myndighetene allerede i fjor at det også skulle opprettes et register over usikret gjeld. Dette skal være på plass før sommeren.

– Endelig kommer det en samlet oversikt over kredittkortgjeld, avbetaling, andre typer kjøpekreditter og forbrukslån. Det betyr at den enkelte ikke lenger, bevisst eller ubevisst, kan få mer kortsiktig gjeld enn privatøkonomien tillater. Jeg tror vi med dette får færre som havner i luksusfellen, og det er jeg glad for, sier Magne Gundersen.

Gjeldsregistrene skal gjøre det mulig for bankene å sjekke hvor mye kredittkort- og forbruksgjeld forbrukerne har, for å sikre at de ikke får mer gjeld enn det som er forsvarlig. Det er kun usikret gjeld som skal føres inn i registeret.

 

Se også hva slag andre type lån vi tilbyr

Les også: Annenhver forelder bekymrer seg for barnas framtidige økonomi