Bærekraft? Hva er greia?

Synes du bærekraft er et tåkete og ullent begrep, umulig å bli klok på? Du er ikke alene. Men i bunn og grunn handler det om to ting, forklarer bankens leder for bærekraft i en ny podcast.

– Man hører jo om bærekraft overalt. Ulike aktører bruker begrepet om alt fra bier til biler, så det er ikke rart man kan undres over hva som er sammenhengen, sier Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft og samfunn i SpareBank 1 Østlandet.

Hun deltar i podcasten «Hva er bærekraft?» Over 10 episoder intervjues i tillegg personer som Kristin Halvorsen og Børge Ousland om ulike bærekraftstemaer. I første episode rydder Karoline opp i ord og uttrykk som ofte blir brukt om hverandre i bærekraftsammenheng.
(Se egen forklaring på ord og uttrykk lenger ned i saken).

Bidrar du positivt eller negativt?

Bærekraft handler i bunn og grunn om to ting: Å redusere negativ påvirkning og bidra til positiv påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.
Karoline illustrerer gjerne bærekraft med den enkle tegningen nedenfor og spør:
– På hvilken side av streken ønsker du å være? Bidrar du positivt, eller bidrar du negativt?

Påvirker du positivt eller negativt? spør Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft og samfunn i SpareBank 1 Østlandet.

– Bærekraft i alt vi gjør

SpareBank 1 Østlandet har gjennom sin snart 175-årige eksistens tatt del i samfunnsutviklingen som en engasjert og ansvarlig samfunnsaktør. Kanskje visste du at sparebanken fører deler av overskuddet tilbake til lokalsamfunnene, blant annet som lokal støttespiller for lag og foreninger.

Men i bærekraftsammenheng har banken hovedfokus på kjernevirksomheten, altså utlån av penger til person- og bedriftskunder samt plassering av kundenes penger. Banken gjør vurderinger som i tillegg til økonomi og risiko baserer seg på et langsiktig miljø- og samfunnsperspektiv.

– Vi må passe på at banken har en positiv påvirkning på miljø, klima, mennesker, sosiale forhold, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og økonomiske forhold som arbeid mot kriminalitet og korrupsjon. Like viktig er jobben med å redusere negativ påvirkning på disse områdene. Det er bærekraft i praksis, sier Karoline, som legger til at hos oss skal vi tenke bærekraft i alt vi gjør.

Les også: SpareBank 1 Østlandet klatrer på Etisk bankguide

Fra Mentaltrener og Ekstrempodden til bærekraft

Podcastprodusent Frank Nilsen setter nå fokus på ulike temaer innen bærekraftsfeltet.

Hun er glad for at podcastprodusent Frank Nilsen inviterte banken til å være med og sette fokus på bærekraft. Nilsen har hatt suksess med podcastene Mentaltrener og Ekstrempodden.

Han intervjuer gjester fra hele verden om ulike temaer, og podcastene hans har vært blant Norges mest populære siden 2016. Med den nye podcastserien «Hva er bærekraft?» vil han gjøre folk litt klokere på temaer som i utgangspunktet kan virke litt «store» og «ubegripelige».

– Jeg fikk opp øynene for miljø etter en vekker om mikroplast i fjor sommer og tror at miljø handler mye om tankesettet til hver enkelt. Miljø og bærekraft er vanskelig å forstå fordi det er så stort. Jeg ønsker med denne serien å se på hvordan vi kan tenke fremover for å få et bærekraftig samfunn alle fremtidige generasjoner kan ha glede av, sier Frank.

Toget går nå

Det er ikke uten grunn at bærekraft kommer stadig høyere på samfunnets agenda. Klima og klimaendringer er et eksempel der ekspertene mener det må handles raskt.

Det underbygges blant annet av høstens spesialrapport fra FNs klimapanel, som viser at det kreves raske og omfattende endringer i samfunnet for å begrense global oppvarming. Norges klimamål er å kutte 40 prosent i klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990.

– Toget går nå. Vi må handle nå og gjøre det vi kan fordi kloden vår ikke kan vente. Alle kan bidra og gjøre noe for at vi skal nå de globale målene, sier Karoline Bakka Hjertø.

Dette er den første i en serie artikler om bærekraft fra SpareBank 1 Østlandet. Vi ønsker å bidra til at bærekraft blir satt på dagsorden og har valgt å sponse første sesong av podcasten Bærekraft, som du også finner på iTunes og Spotify.

Første episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft og samfunn i SpareBank 1 Østlandet)

Andre episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning)

Tredje episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Torkjel Sandanger, professor ved Universitet i Tromsø)

Fjerde episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Gunn Marit Aasvang, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet)

Femte episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Bjørn Lomborg, ansett som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av Time Magazine og leder av tenketanken Copenhagen Consensus Center.)

Sjette episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Christine Spiten, medgrunnlegger av Blueye Robotics og inne på Forbes «30 under 30»-liste blant unge teknologientreprenører.)

Sjuende episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Polfarer Børge Ousland)

Åttende episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Gro Skaaren-Fystro i Transparency Norge.
Hun snakker om korrupsjon og kommer blant annet inn på hvorfor anti-korrupsjonsarbeid er viktig i en bærekraftsammenheng.)

Niende episode, podcasten Hva er bærekraft
(Gjest: Lars Mårtensson, miljø- og innovasjonssjef i Volvo.)


Forklaring på ulike bærekraftsbegreper

Miljø
Er en betegnelse for de ytre omgivelsene individer lever i. Det kan brukes om mange slags ytre omgivelser, både menneskeskapte (bomiljø, arbeidsmiljø etc.) og naturlige. Når ordet brukes på egen hånd er det gjerne naturlige miljø det er snakk om. Økt oppmerksomhet om hvordan menneskelig aktivitet påvirker våre ytre omgivelser, særlig i negativ forstand, har gjort vern av miljøverdier til et politisk spørsmål.

Klima
Er typisk værmønster på et sted, som for eksempel gjennomsnittlig nedbørsmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.

Klimaendringer
Er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endringer i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte ekstremt vær inntreffer. Ofte brukes «klimaendring» for å beskrive forskjellen i klimaet på lengre sikt.

Bærekraftig utvikling
Definisjon: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Begrepet ble først brukt i rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Den ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN og ledet av Gro Harlem Brundtland.

FNs bærekraftsmål
Er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Alle verdens land må bidra, også Norge.

CSR
Er den engelske forkortelsen for Corporate Social Respionsibility.
På norsk oversettes det til:

Samfunnsansvar
Innebærer at selskaper på frivillig basis integrerer hensynet til mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten i den daglige driften. Det vil si et ansvar selskapene tar utover det å overholde eksisterende lover og regler. Samfunnsansvaret kan for eksempel gjelde forurensning, råvarebruk, helsespørsmål, innvirkning på lokalmiljøet og sikkerhet på arbeidsplassen.

Den tredelte bunnlinje
Er et rammeverk som definerer tre bunnlinjer bedrifter må tilfredsstille for å kunne fremme en bærekraftig utvikling. Foruten å prioritere økonomi, skal selskapene også fokusere på en sosial og en miljømessig bunnlinje, se figur. Det miljømessige ansvaret skal sikre at bedriften tar hensyn til miljøet. I den sosiale bunnlinjen inkluderes ulike hensyn til lokalmiljøet og samfunnet ellers, som er relevant for bedriftens kjernevirksomhet. Til sammen kalles dette den tredelte bunnlinje.

Skjermdump: Asplan Viak

ESG står for Environmental, Social and Governance.

På norsk kan det oversettes til miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold. ESG blir også kalt bærekraftige investeringer og brukes ofte i forbindelse med fondsforvaltning. Mange investorer er i dag opptatt av at pengene deres blir forvaltet på en etisk forsvarlig måte.

ESG-forvaltningen begynte med ekskludering av visse industrier og selskaper. Det kan være virksomheter involvert i eksempelvis kontroversielle våpen, selskaper som forårsaker alvorlig miljøskade eller selskaper involvert i alvorlig korrupsjon. ESG har utviklet seg fra ekskludering til også å forsøke å utøve påvirkning og positiv utvelgelse av selskaper som oppfattes som best i klassen.