Ny by i byen

Det blir stadig trangere om plassen i Trondheim. Byen vil vokse med cirka 2.500-3.000 innbyggere hvert år i 10 år fremover, og fortetting alene strekker ikke til. Vi må omforme bynære områder, og bygge nye bydeler.

Urbanisering og arbeidsinnvandring er blant det som har ført til et hett boligmarked i Trondheim de siste årene. Byen vokser mye, og flere mennesker trenger tak over hodet i tiden som kommer.

– Vi er helt avhengige av å bygge ut store områder for å ta unna innbyggerveksten, sier Jan Håvard Valstad, analysesjef for EiendomsMegler 1 Midt-Norge. Ett prosjekt som er under utbygging skiller seg ut, og det er byutviklingsprosjektet Nye Lilleby. Området øst for Trondheim sentrum var et inngjerdet tungindustriområde med smelteverk. Bydelen skal få en ny vår, og bygges opp fra grunnen.

Fra smelteverk til grønn bydel

Smelteverket ble nedlagt i 2002. I 2014 – 12 år senere – startet byggingen av den nye bydelen.

Ja, Nye Lilleby er langt mer enn et fortettingsprosjekt. Bydelen skal gjøre plass til tusenvis av innbyggere. I 2027 skal de 20 leilighetskompleksene og rekkehusene med totalt 1 100 enheter være reist i et stort parkområde. Uten biler, uten industri – bare med mennesker som skal leve og bo.

– Lilleby Smelteverk ble etablert på 20-tallet, og den gang var det hensiktsmessig å ha industriarbeidsplassene der det var tilgang på arbeidskraft og sentral infrastruktur. I dag er
det derimot svært ugunstig å ha tungindustri innlemmet i et boligområde, sier Valstad.

75 000 potensielle boliger

Omregulering av areal må til i Trondheim. En oversikt fra kommunens plankontor viser at 39 000 boliger er ferdig regulert eller under regulering fordelt i områder rundt om i byen.

– Legger vi til fortettingspotensialet, er vi oppe i 75 000 nye boliger. Ettersom det bor i snitt 1,9 person i hver bolig i Norge, vil rundt regnet 140 000 nye innbyggere få plass – om potensialet utnyttes, sier byplansjef i Trondheim, Hilde Bøkestad.

I mer perifere deler av byen er det planlagt flere nye bydeler fremover: Rotvoll, Overvik, Hallsteingård, Solberg, Kattemskogen og Reppe, for å nevne noen.

– Det som skiller Nye Lilleby fra resten, er at bydelen ligger sentrumsnært og knytter Lade tettere sammen med Midtbyen, sier Bøkestad.

13 år med bygging

Å bygge by er krevende, fremfor alt tidkrevende. Når Nye Lilleby etter planen er ferdig bygd har området vært en byggeplass i 13 år.

– Men det kan aldri fremstå som en byggeplass – ikke en gang i starten av utbyggingen. Befolkningen må kunne forestille seg et liv der allerede i en tidlig fase, sier analysesjef Valstad.

Det må altså være mer enn gravemaskiner, heisekraner og et byggeskilt som møter innbyggerne.

– Å plante trær og legge gangveier er like viktig som å reise bygningene. En ny bydel må bygges litt etter litt.

Boliger er mest verdt

Tomter i bynære strøk er i dag mye mer verdt som boliger sammenlignet med industri- og næringsarealer.

– Når storbyene samtidig har stort behov for flere boliger, velger mange tomteeiere å søke omregulering, sier Valstad.

Et ferskt eksempel er selskapet Isfjord. De må flytte fra byen fordi næringslokalene de leier på Bratsberg skal bli til boliger. Nylig ble det gitt klarsignal for at også Nyhavna skal endres fra havn til by med boliger og grøntområder.

Også utenfor Trondheim er listen også lang over steder hvor industri- og næringsareal er blitt til boliger de siste årene. Den tidligere militærleiren på Sannan i Steinkjer har for eksempel blitt en ny bydel, mens sagbruket i Hommelvik er jevnet med jorden til fordel for boliger helt nede ved sjøkanten.

Det at næringsareal omdannes til boligområder gjør at mange bedrifter må finne andre steder å være, sier byplansjef Bøkestad:

– Og det kan være en utfordring. Trondheim trenger mer enn boliger – vi må også ha arbeidsplasser, skoler, parker og alt det andre som skal til for å få til en mangfold by.

Se hvordan Nye Lilleby blir

Konjukturbarometeret for 2016

Vi lager årlig et konjunkturbarometer for Trøndelag og Nordvestlandet. Vi ønsker å presentere ny kunnskap om landsdelen, og for andre gang er det blitt laget prognoser for økonomisk vekst i de tre fylkene. Kunnskapen er nødvendig for å utvikle næringslivet og lokalsamfunnene i regionen.

Vi anser Konjunkturbarometeret som en viktig del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank. Les flere spennende saker fra Konjukturbarometeret for 2016 her.