Økning i lønnsomheten på større bruk

Mens utlånsveksten til landbruket i fjor var på hele 9 prosent, var den tilsvarende økningen i det øvrige næringslivet på 3 prosent.

– Landbruket er best i klassen med minst mislighold på lån. Vi har ikke hatt tap siden 2014. Det er fullt mulig å drive lønnsomt, enten man driver stort eller lite, men vi ser en økning i lønnsomheten på større bruk, sier bransjeansvarlig Landbruk, Anja Gotvasli til Adresseavisen.

I 2015 hadde gårdbrukerne her til lands en samlet gjeld på 78,7 milliarder kroner. Gotvasli råder bøndene til å ikke ta opp for mye gjeld.

– En av fem gårdbrukere hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 14 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld. Nøkkelen er god kostnadsstyring og håndterbare kapitalkostnader, mener Gotvasli.

Prisøkning på jord

Analysene viser også at jord blir dyrere, og at det har vært en kraftig prisøkning det siste året både på leie og kjøp/salg. Prisen på leiejord varierer fra 0 til 2500 kroner per dekar – alt etter geografi, produksjon og avlingspotensial skriver avisen.

Antallet landbrukseiendommer er relativt stabilt. Tallet på jordbruksforetak går stadig nedover, noe som vil si at stadig mer av jordbruksarealet er leiejord. I dag er nesten halvparten av all dyrka mark leid areal.

– En utfordring med leid areal er at vedlikehold og investeringer på leid jord bli mye dårligere enn den som er eid. 80 prosent av det som investeres i jordbruksareal investeres på eid areal. Dette gir et sterkt etterslep på investeringer som drenering. Dårlig vedlikehold gir mindre matproduksjon. Krav om 10 års leiekontrakter kan bidra til at leier ønsker å investere mer i jorda, sier Gotvasli til avisen.

Produseres for mye lam

Regjeringen ville styrke og gi stordriftsfordeler til sauebøndene, men problemet er at det er ikke etterspørsel etter sauekjøtt. Nordmenn ønsker oksekjøtt.

– Flere dyr har lagt grunnlaget for økt produksjon av saue- og lammekjøtt de siste par årene. Parallelt med produksjonsveksten er engrossalget av lammekjøtt gått ned, og det er i oppstått et overskudd markedet. Ved utgangen av 2016 lå det om lag 3 200 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager, sier Gotvasli.

Hun mener bønder må satse mer på oksekjøtt.

– Norsk storfehelse er i verdensklasse. Vi bruker minst antibiotika i Europa, vi forer ikke dyrene våre med veksthormoner, og vi er best i verden på dyrevelferd. Det bør kunne være et konkurransefortrinn også i andre marked enn det innenlandske, mener Gotvasli.