Oljenedtur bak oss, men bolig kan dempe veksten

Nedgangen i oljeinvesteringene går mot slutten og veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Nå faller ledigheten også i de oljetunge fylkene. Fremover synes bolig å være den største nedsiderisken.

I perioden 2014–2016 steg arbeidsledigheten kun i de oljetunge regionene, mens den falt i resten av landet. Her dro man fordel av lavere renter, svakere kronekurs og mer ekspansiv finanspolitikk. Veksten i sysselsettingen har vært lav, men den tiltar, fordi veksten i BNP har tatt seg opp.

Vårt hovedscenario er en moderat oppgang og videre fall i ledigheten. Norges Banks regionale nettverk forteller om bedring og at det nå er god vekst i storparten av landet, selv om oljerelaterte regioner ligger noe bak. Norges Bank venter første renteøkning våren 2019. Den kan komme raskere.

Vi venter en moderat oppgang i oljeinvesteringene neste år. En oljepris på 55-60 dollar per fat vil trolig være tilstrekkelig til å holde investeringsnivået på sokkelen oppe på et nivå noe over dagens.

Investeringene i fastlandsbedriftene har vært lave siden et stort fall fra 2008 til 2010, dog fra et altfor høyt nivå. Bedriftene har økt gjelden moderat. Inntjeningen bedres nå. Råvareprisene stiger litt og konkurranseevnen er styrket. Bedriftsbarometrene viser at bedriftene vil øke investeringene noe.

Arbeidsinnvandringen har avtatt raskt de tre siste årene, til rundt null. Befolkningsveksten har falt fra 65 000 personer i året i 2010 (1,2 prosent) til under 40 000 (0,7 prosent) nå. Arbeidsledigheten er lav i nabolandene. Fallet i kronekursen har gjort norsk lønnsnivå mindre attraktivt.

Etter to tiår med nesten sammenhengende vekst i reallønningene på nær tre prosent i året, falt de i fjor. Veksten i produktiviteten er lavere enn før, norske bedrifter er ikke like heldige som da råvareprisene var høye. Videre må fastlandsbedriftenes konkurranseposisjon styrkes etter bortfallet av etterspørsel fra oljesektoren. Dermed er rommet for vekst i reallønningene begrenset de neste årene.

Overføringene fra oljefondet har økt med i snitt 0,4 prosent av BNP siden år 2000, en solid stimulans. Påfyllet av nye oljeinntekter er nå lavt, og aksjemarkeder og kronekurs vil neppe løfte fondet raskt herfra. Med mindre fondets verdi faller mye og forblir lavt lenge, blir det ikke nødvendig med kutt i overføringen. Men veksten er bak oss.

Lavere vekst

Lavere vekst i overføringene fra oljefondet, lavere vekst i befolkningen i arbeidsfør alder og lavere vekst i produktivitet og reallønninger enn tidligere demper vekstpotensialet i norsk økonomi, særlig for aktiviteter rettet mot innenlandske kunder. Vi venter derfor lavere vekst enn vi har betraktet som normalt, men fallende ledighet.

Risikoen i norsk økonomi ligger i boligmarkedet. Boligbyggingen har steget mye og er høy over store deler av landet. Boligprisene har i årevis steget raskt, ganske likt over helt landet. Husholdningenes gjeld har steget raskere enn inntektene. Myndighetenes krav om strammere kredittpraksis har dempet boligetterspørselen, samtidig som nybyggingen er svært høy. Antallet boliger for salg har steget raskt og boligprisene har falt litt, ikke bare i Oslo.

En nedgang i en uvanlig høy boligbygging må uansett påregnes. Et mulig videre fall i boligprisene vil forsterke en nedgang i byggingen og vil – som før – også kunne påvirket forbruket merkbart særlig fordi spareraten har falt en del de to siste årene. Heldigvis er andre deler av norsk økonomi i bedre balanse.

Les også: Hele regionen på vei opp

Vårt nye konjunkturbarometer presenterer ny kunnskap om landsdelen

Alt dette kan du lese mer om i årets utgave av SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer. Kunnskap er nødvendig for å utvikle næringslivet og lokalsamfunnene i regionen. Vi anser Konjunkturbarometeret som en viktig del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank.

Se flere nyheter om Trøndelag og Nordvestlandet i konjunkturbarometeret