Privatøkonom Eldar Rønning ønsker de nye reglene om forbrukslån velkommen

Hvordan vil de nye og strengere reglene om forbrukslån fungere?

I forrige uke kom regjeringen med nye og strengere utlånsregler for forbrukslån. Disse skal bidra til å luke ut useriøse aktører, og hindre at folk havner i luksusfellen fordi de tar får mer gjeld enn de tåler. Men hvordan vil det egentlig fungere?

I dag har nordmenn en forbruksgjeld på over 100 milliarder kroner til sammen, og den øker stadig. Til nå har flere utlånsaktører dessverre unnlatt å bry seg om reglene. Mange nisjebanker som spesialiserer seg på forbrukslån markedsfører dessuten produktene sine aggressivt. Med den nye forskriften kan Finanstilsynet nå sanksjonere mot dem som bryter reglene.

– Dette er bra! At bransjen nå blir bedre og får en mer forsvarlig utlåning av forbrukslån vil være bra for folket. I praksis vil det nok bety at flere vil få avslag på søknad om forbrukslån og kreditt, men det er positivt, selv om det kanskje ikke føles sånn der og da. Fordi det betyr at de ikke lenger vil ende opp med større og dyrere lån enn de faktisk har råd til, sier privatøkonomen vår, Eldar Rønning.

Dette er de nye kravene for forbrukslån og kreditt

  • Bankene skal ikke gi ut forbrukslån dersom kundens økonomi ikke tåler en renteøkning på fem prosentpoeng på den samlede gjelden sin.
  • Det samme gjelder i tilfeller hvor kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årlig inntekt.
  • Forbrukslånet må betales ned i månedlige avdrag, og det skal ikke vare i mer enn fem år. For rammekreditter (som for eksempel på kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
  • Bankene skal kunne bruke skjønn i enkeltsaker, men denne er sterkt begrenset. Les mer om fleksibiltetskvoten hos Finans Norge.
  • Kredittkort med grense på under 25 000 kroner er delvis unntatt fra de nye kravene, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene som regjeringen nå har fastsatt. Forskriften er midlertidig og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

– Vi hilser den nye forskriften velkommen her i banken. De reglene som kommer praktiserer vi allerede. En slik kreditt skal ikke skape et behov, men dekke et behov, sier privatøkonomen.

Les også: Slik unngår du sjokkregning fra strømselskapet i vinter

Gjeldsregister på trappene

På grunn av at forbruksgjelden i Norge har vokst mye gjennom flere år, bestemte myndighetene allerede i fjor at det også skulle opprettes et register over usikret gjeld. Dette skal være på plass før sommeren. Vi er glade for både de nye skjerpede kravene til forbruksfinansiering og for lansering av gjeldsregistre som kommer før sommeren.

– Endelig! En samlet oversikt over kredittkortgjeld, avbetaling, andre typer kjøpekreditter og forbrukslån trengs. Med et slikt register kan ingen lenger, bevisst eller ubevisst, få mer kortsiktig gjeld enn det privatøkonomien tillater. Det betyr at færre havner i luksusfellen, og det er både jeg og banken glad for, sier Rønning.

Gjeldsregistrene vil gjøre det mulig for bankene å sjekke hvor mye kredittkort- og forbruksgjeld forbrukerne har, for å sikre at de ikke får mer gjeld enn det som er forsvarlig. I dag ser de bare det som er oppført i selvangivelsen og i egen bank. Det er kun usikret gjeld som skal føres inn i registeret.

Les også: Fast eller flytende rente på boliglånet?

Privatøkonomens råd til deg som vurderer forbrukslån

  1. Tenk deg godt om før du skaffer deg flere kredittkort. De fleste klarer seg lenge med ett.
  2. Ha som rutine at du ikke bruker kreditt med mindre du har en plan på hvordan du skal betale.
  3. En tommelfingerregel er å ikke ta større forbrukslån enn at du kan betale det tilbake i løpet av ett år.
  4. Tenk alltid at du bør spare før du låner. Klarer du ikke spare, er det fare for at du heller ikke klarer å betale lånet.
  5. Unngå å kjøpe ting på nedbetaling eller å utsette betalingen – og les alt med liten skrift. Dette er også en type forbruksgjeld, og det er ikke sikkert du egentlig har råd hvis vi ser på totaløkonomien din.
  6. Sjekk med banken om du kan låne med sikkerhet i bolig i stedet for å ta opp forbrukslån. Da får du mye lavere rente, men du bør da øke månedsavdraget så mye at ekstralånet blir nedbetalt raskt.
  7. Får du ekstra penger, lønner det seg å betale ned gjeld. Prioriter lån og kreditter med høyest rente.

Les også: Krangle om penger – eller snakke om det?