Lite speil brente ned Heidis hus

I Brente Minner møtte vi Heidi Visnes fra Lyngstad utenfor Molde. For to og et halvt år siden mistet hun huset sitt og så å si alt hun eide i brann. Minnene fra den dramatiske brannen vil kanskje alltid være der, men i april kunne hun endelig flytte inn i nytt hus.

Brannårsaken var noe så tilsynelatende uskyldig som et lite speil. På et bord i stua, rundt en halvmeter fra vinduet hadde hun satt det fra seg. Solstrålene som kom inn gjennom vinduet traff speilet, ble reflektert og traff gardinene som etter hvert ble så varme at de tok fyr. Huset brente ned til grunnen.

Kjente ikke røyklukten

Heidi var på soverommet på loftet for å hvile seg og var fortsatt våken da røykvarslerne både oppe og nede gikk av rett etter hverandre. En var nede i gangen mellom stue og kjøkken, en var oppe på loftsgangen utenfor soverommet hennes. De slo seg på med sekunders mellomrom.

– Røyken må ha kommet veldig fort siden de utløste seg nesten samtidig. Dette var ikke røyk som kom sivende. Jeg kjente ikke røyklukt i det hele tatt, det var røykvarslerne som varslet meg, forteller hun.

Hun sprang ned trappa, men røyken var så tjukk at hun måtte snu. Tilbake på soverommet sprang hun ut på verandaen.

Brannen spredte seg raskt i boligen til Heidi.

Eksploderte i stua

– Da smalt det nede. Rett etter at jeg kom ut på verandaen kom det en veldig eksplosjon. Stuevinduet smalt ut. Jeg kikket ned fra verandaen, da var det voldsomt store flammer som stod ut fra vinduet.

Telefonen hadde hun lagt fra seg på rommet og hun kom seg ikke inn igjen for å hente den. Fra verandaen var det hverken stige eller trapp. Hun ropte om hjelp og heldigvis kom en nabo raskt til unnsetning med en stige.

– Jeg greier ikke å huske hva jeg tenkte, jeg bare ropte etter hjelp. Jeg tror ikke man tenker i slike situasjoner, jeg var vel litt i sjokk tror jeg. Kanskje er det bare overlevelsesinstinktet som slår inn, sier hun.

Les også: De mistet hjemmene sine i brann

Mange minner er borte

Heidi er kunde i SpareBank 1 SMN og hadde forsikringer fra Fremtind (tidligere SMN Forsikring). Med både hus- og innboforsikring i orden ble hun ikke stående på bar bakke økonomisk etter brannen. Hun er glad for at forsikringen har sikret henne økonomisk og takket være disse har hun et nytt hjem og nye møbler. Men huset hun hadde bodd i siden 2006 og stort sett alt hun eide er borte, og det gjør vondt å tenke på det som ikke kan erstattes.

– Jeg har jo fått et nytt hus og alt slikt. Jeg har det jo bra her, ikke misforstå meg, men jeg føler meg ikke helt hjemme enda. Jeg har aldri vært veldig materialistisk av meg og de tingene jeg hadde var jo det jeg trivdes med å ha rundt meg. Folk tenker kanskje ikke så mye på det, men man får jo ikke tilbake det som har en historie rundt seg, og da blir historien litt hvisket ut. Jeg kan ikke lengre ta frem ting, som en bok jeg har lest til barna for eksempel, å si «husker du denne». Det er mye sånn som er borte, forklarer hun.

Oppskriftboka en plass for minner

– Jeg tenker også på det andre som jeg aldri får tilbake, og det føles sårere og sårere. Jeg føler meg ikke helt hel, forteller hun.

Hun snakker om det som ikke kan erstattes. Minner og ting med affeksjonsverdi. Tegninger og andre ting hennes tre barn har laget er borte for alltid. Heidi bruker mye tid på kjøkkenet og hun og datteren Andrea har bakt sammen siden hun var liten. I tillegg til gode oppskrifter var oppskriftsboka også en plass for minner.

– Oppskriftsboka mi hadde en del lapper og ting som folk hadde tegnet i den. Jeg husker at datteren min Andrea tegnet på oppskriften av kakemannen, hun var lei av å bake kakemenn så hun tegnet på oppskriften isteden, sier hun.

Røykvarsleren livsviktig

Er det en ting Heidis historie viser oss så er det at husbranner kan hende oss alle og de kan bli dramatiske på veldig kort tid. Hadde ikke Heidi hatt røykvarslere kunne det ha endt verre.

– Det var skremmende, helt klart. Jeg berget meg ut, men hadde det ikke vært for røykvarsleren hadde jeg kunnet sovnet der, avslutter hun ettertenksomt.