Konserndirektør Ronni Møller-Pettersen ved Sparebank 1 Nord-Norge forteller om fordelene ved aksjesparekonto. Foto: Marius Fiskum

Mange født mellom 1960 og 2000 vil ikke ha råd til å pensjonere seg til vanlig tid

Det er ikke de gamle som er eldrebølgen – det er vi unge.

Økt levealder, boligprisvekst (og gjeldsvekst), et lønnsnivå som ikke holder tritt og dårlige pensjonsordninger (tjenestepensjon) gjør at mange må påregne å jobbe til langt oppe i 70-årene for å få det til å gå rundt.

Økt levealder koster skjorta

Fra 1990 har forventet levealder i Norge økt med 7 år for menn og 4 år for kvinner. I de siste befolkningsfremskrivningene fra SSB er det ventet at levealderen vil fortsette å øke med om lag 5 år for kvinner og 7 år for menn frem mot 2060.

Samtidig har antall friske leveår økt, og siden 2005 mer enn forventet levealder. Vi lever dermed en større del av livet med god helse enn tidligere. Så langt så godt.

Økt levealder må imidlertid finansieres. Et av hovedmålene med pensjonsreformen som kom i 2011 var derfor å unngå at pensjonskostnadene skulle bli høyere enn det norske samfunnet kan makte å betale ut i alderspensjoner – som følge av eldrebølgen.

At folk lever lengre koster – det koster skjorta.

Alderspensjonen til nye årskull som blir pensjonister, kommer sakte men sikkert til å bli nedjustert

Levealdersjusteringen i pensjonsreformen er trolig det som kommer til å få størst betydning for folk flest. Dette gjelder både privatansatte og offentlige ansatte.

Levealdersjusteringen innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for akkurat ditt årskull.

Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke – slik den helt sikkert kommer til å gjøre – så vil levealdersjusteringen føre til at hver enkelt av oss får mindre alderspensjon.

Det er derfor oss unge dette handler om, vi under 60. Vi er en hovedutfordring for velferdssamfunnet. Perspektivmeldingen 2017, som i hovedsak er skrevet av embetsverket i Finansdepartementet, beskriver dette utfyllende (Meld. St. 29 2017).

Boligprisvekst og lønninger som ikke holder tritt øker usikkerheten

Den brutale virkelighet er at boligprisveksten vi har opplevd i mange byer de siste 20 årene har medført økt gjeldsbyrde for svært mange. Høyere gjeld betyr økt tilbakebetaling av både avdrag og renter.

At lønnsveksten i samme periode kun har steget halvparten så mye som boligprisene vil også bidra til at mange vil måtte stå i jobben til langt opp i 70 årene, eller til gjelden er helt nedbetalt.

Andelen av disponibel inntekt som går til å dekke avdrag og renter vil naturlig nok øke ved en normalisering av boliglånsrentene.

Har du dårlig pensjonsordning?

I utgangspunktet har alle rett til tjenestepensjon fra sin arbeidsgiver. Minimumskravet til tjenestepensjon i privat sektor er 2 % av lønn mellom 1G og 12G.

Med en gjennomsnittlig årslønn i Norge på rundt 500.000 kroner, utgjør arbeidsgivers pensjonssparing for deg ca. 10.000 kroner per år. Dette beløpet kan du legge til alderspensjonen fra Folketrygden.

Maksgrensen for tjenestepensjon med samme nivå på lønn er 7 % av inntekten. Forskjellene mellom maksimal og minimum tjenesteordning vil naturlig nok kunne utgjøre store summer over tid fordi man sparer over flere år og får renters rente effekten.

De som kommer aller dårligst ut er ansatte med lav lønn, minimum tjenestepensjon, deltidsjobb og lav privat sparing – i sum en svært dårlig kombinasjon for fremtiden.

Familiens ubønnhørlige bokholderi

  • Par: 45 år
  • Hustandsinntekt: 1 million kr (snittinntekt i Norge)
  • Skattesats før rentefradrag: 35 %
  • Månedlig utbetaling: ca. 58.000 kr (etter rentefradrag)
  • Boliglån: 4 millioner kr
  • Rente: 4 %
  • Nedbetalingstid: 20 år
  • Månedlig terminbeløp: 24.000 kr
  • Forventet pensjonsalder: 65 år
  • Disponibel månedsinntekt: 34.000 kr

Inflasjon og formuesskatt ikke hensyntatt.

Eksemplet over viser hva som kreves for å sitte med nedbetalt bolig ved fylte 65 år (dagens alder 45 år). Hvor romslig livet som pensjonist blir avhenger i stor grad av ditt årskulls forventede levealder, hvor mye bedriften din har spart og hvor mye du har klart å spare selv.

Den harde sannhet er at vi velger fra en meny av kryssende hensyn: «Leve i nuet» eller utsette forbruk som muliggjør en romslig alderdom.

Det som taler på plussiden er at mange av dagens unge i større grad enn tidligere kan forvente å arve penger fra sine foreldre.

Hvordan gå av som millionær?

Dersom samme familie skulle bestemme seg for å gå av som 65 åringer med en ekstra million i kontanter vil det med 5% årlig avkastning og rentes rente effekt kreve et månedlig sparebeløp på 2.500 kroner over 20 år (skatteeffekt og inflasjon er ikke hensyntatt).

Les også: Så lang tid tar det å bli millionær

I SpareBank 1 Nord-Norge opplever vi en stor pågang av sparesugne nordlendinger. Det siste året har antallet nordlendinger som sparer fast i fond og pensjonsprodukter i SpareBank 1 Nord-Norge økt med nesten 20 prosent.

Sjekk din pensjon, spar til pensjon på egenhånd og betal ned gjelden frem mot pensjonsalder. Da vil du ha råd til det meste når du skal leve lenge.

Sjekk din pensjon her. (Krever innlogging med Bank ID)

Denne artikkelen er skrevet av Ronni Møller Pettersen, konserndirektør i SpareBank 1 Nord-Norge, 16. august 2017.

Kilder: Perspektivmeldingen 2017, Regjeringen.no, Finans Norge og SSB