Nå handler over halvparten av oss julegaver på nett

Og her er tingene du bør huske på når du handler julegavene på nettet.

Innspurten for netthandling av julegaver er i gang – for noen av oss. For andre er jule­handel­en knapt begynt. I år vil over halv­parten av oss handle julegaver i nettbutikker, selv om statistikken viser at det fortsatt er kombinasjons­handel som er mest frem­tredende – handel der man handler både i fysisk butikk og på nett. Og de som netthandler mest er unge, voksne menn.

– Tilgangen til flere, bedre og sikrere nettbutikker bidrar til å gjøre netthandel enklere og mer attraktiv. Bevisstheten hos forbrukerne knyttet til trygg netthandel har økt, og gjennomsnittsforbrukeren vet stort sett å ta sine forhånds­regler, forteller forbruker­økonom i Sparebank 1 Nord-Norge, Linda Tofteng Eliassen.

Betalingskort er ikke bare plast

Likevel er det på sin plass å advare i julestresset som gjerne oppstår i innspurten;

– Man bør aldri benytte debitkort til netthandel, men velge betalingsløsninger med kredittkort. Betalingskortene er ikke bare plast ­– de represen­terer også en direkte tilgang til dine penger. Benytter man kredittkortet, risikerer man ikke at lønnskontoen tappes dersom det viser seg at kortinformasjon havner på avveie, anbefaler Eliassen.

– Om man i tillegg gjør opp kredittkortregningen før det påløper renter på bruken, så har man en veldig trygg måte å handle på nett på, mener hun.

Sjekk disse fem rådene for trygg julenetthandel:

  • Sjekk om nettbutikken du vurderer å handle i er seriøs. Om du ikke finner noen form for kontaktinformasjon til selskapet, bør du styre unna.
  • Sjekk andres erfaringer med selgeren. Bruk nettet til å søke etter kommentarer og blogger som kan være med på å svekke eller styrke inntrykket av nettbutikken.
  • Bruk kredittkort. Da kan du ha rett til å få pengene refundert gjennom finansavtale­loven dersom varen ikke blir levert eller er mangelfull.
  • Sjekk forbruker­ombudets liste over useriøse nettbutikker. Listen er blant annet basert på tips fra norske forbrukere.
  • Ikke betal på forskudd. Dette er en generell anbefaling for all netthandel, og spesielt ved kjøp gjennom auksjoner og ukjente nettbutikker.

Oppfordrer til planlegging

Å ha en god plan før man går i gang med julenetthandelen viser seg ofte å gi svært god økonomisk uttelling, sier forbruker­økonomen.

– Unngå nettkjøp av varer som mottakeren kan ende opp med å ha behov for å bytte. Klær og sko er typiske eksempler på varer som fort kan vise seg vanskelig å få byttet gjennom nettbutikker, særlig om man har vært ute god tid oversittet nettbutikkenes 14 dagers angrefrist. Handler man i butikk har man derimot 30 dagers bytterett.

– Å gjøre forundersøkelser i forhold til hva du skal handle, både med hensyn til produkter og pris kan også vise seg å være svært nyttig og økonomisk, oppfordrer Eliassen.

Her er forbrukerøkonomens beste tips til økonomisk julehandel:

  • Planlegg julehandelen. Bestem deg på forhånd for hvem du vil gi gaver til, og hvor mye du vil bruke til jul på gaver, pynt, aktiviteter, mat og annet. Følg planen din!
  • Tenk alternativt – ikke alle gaver må koste penger. Barnevakt, oppvask, snømåking, gressklipping, maling, flytting og andre tjenester kan være like bra som kjøpegaver.
  • Skriv ønskelister og innhent andres lister. Bli enig med familie og venner om et passende prisnivå på gaver til hverandre.
  • Husk byttelapp og kvittering. Treffer ikke gaven helt, går byttingen mye lettere med ubrutt emballasje og original kvittering eller byttelapp.
  • Om mulig bør man starte tidlig, og spre gave–kjøpene over flere måneder. Da blir den økonomiske belastningen i desember mindre. Ikke vær ute i siste liten – det kan bli dyrt!

Anbefaler måtehold

Selv om jula er en tid hvor handelsstanden og nettbutikkene når nye omsetningshøyder, er det ikke like sikkert at det er fornuftig å bli en del av denne bevegelsen.

– Fra et bankstandpunkt er det viktig å understreke at vi først og fremst er opptatte av at den enkelte husholdning skal ha et godt og avklart forhold til egen økonomi. I det ligger det at man sørger for å unngå en frykt for økonomisk baksmell når januarmåneden kommer på nyåret, sier Linda Tofteng Eliassen.

– Å ha et ønske om å gjøre andre prioriteringer, for eksempel å sette ekstra av på barnas sparekontoer – og dermed endre på forbruks­mønstrene knyttet til jula – handler ikke nødvendigvis om dårlig økonomi, men verdivalg i livet, og det er vi opptatte av at den enkelte har frihet til å ha, avslutter forbrukerøkonomen.