Nettsvindel: Slik oppdager du det

Når ferietiden nærmer seg, blir svindelforsøkene flere. Ved å være oppmerksom og ta enkle forhåndsregler kan du selv hindre nettsvindel.  

Nettsvindel mot næringslivet, såkalt CEO-svindel, øker i omfang også i Nord-Norge. De siste årene har det vært flere tilfeller der kriminelle har klart å lure til seg store beløp ved å utgi seg for å være direktør i et selskap. Flere svindelforsøk har også blitt stoppet i siste liten.

Falsk epostadresse

Seniorrådgiver Elena Rushfeldt jobber med utenlandsk betaling i SpareBank 1 Nord-Norge, og er med på å stoppe svindlere som prøver å lure intetanende nordmenn og nordnorske bedrifter. Nå er vi snart inne i høysesongen, det er nemlig i ferietiden at svindelforsøkene øker mest. Det er oftest ved ferieavvikling at det går hull på rutinene.

– Det typiske er at svindlerne utgir seg for å være sjefen, ved å hacke epost- eller skypekontoen. Deretter lager de en falsk faktura, gjerne med et stort beløp, og sender den til den ansatte som vanligvis utfører utbetalinger. Pengene bes utbetalt til en utenlandsk konto, og ofte haster det med å få fakturaen betalt. Den ansatte har ingen mistanke om at det er svindleren fakturaen kommer fra, og betaler derfor ut, forteller Rushfeldt, som har ett råd under ferieavviklingen:

– Vær ikke redd for å forstyrre sjefen når han eller hun er på ferie, ved betaling av faktura med mistenkelige høye beløp til mistenkelige land. Ring eller send sms til sjefen og spør om fakturaen virkelig skal betales, oppfordrer eksperten.

Svindlerne er svært utspekulerte, og overvåker ofte sosiale medier som LinkedIn eller Facebook på forhånd for å kartlegge hvem sjefen eller andre i ledende stillinger er.

– Mange bedrifter har eksterne regnskapsførere, som bare «gjør jobben sin» når de betaler fakturaer. Ved mistanke ringer jeg dem for å dobbeltsjekke om fakturaen virkelig skal betales, sier Rushfeldt.

Svenske kroner til Tyrkia

Et konkret eksempel er et firma i Finnmark som fikk en faktura på et stort beløp i svenske kroner, som skulle betales til Tyrkia.

– Kunden hadde samarbeidspartnere i Sverige og brukte ofte å betale fakturaer i svenske kroner, men betalingshistorikken viste at de aldri tidligere hadde betalt til Tyrkia. Jeg fikk mistanke om CEO-svindel og kontaktet direktøren, forteller Rushfeldt. Ofte får kunden sjokk når de skjønner hva som er i ferd med å skje.

– Også lag og foreninger kan bli utsatt for svindelforsøk uten at de selv er klar over det.

Noen land utpeker seg

Nigeria, Hong Kong, Kina, Tyrkia, Egypt og enkelte land i Øst-Europa er typiske arnesteder for svindel, og pengene bes ofte utbetalt til en asiatisk, arabisk, afrikansk eller østeuropeisk bank. Men vi har også sett tilfeller av både CEO-svindel og såkalt kjærlighetssvindel der pengene betales til Sverige, Finland, Spania, Italia og USA. Transaksjonene har ofte tilknytning til hvitvasking, terrorfinansiering eller annen straffbar virksomhet.

– Så snart pengene når destinasjonen, blir beløpet delt opp og mindre beløp blir overført til flere forskjellige banker i ulike land innen minutter. Deretter blir de raskt tatt ut i kontanter. Svindlerne jobber veldig raskt, og det er vanskelig å spore dem når de først har lyktes, sier Rushfeldt, og understreker:

– Vi har selvsagt også helt lovlige transaksjoner til disse landene. Ved mistanke ringer jeg alltid kunden og spør om utbetalingen er reell, sier hun.

Gode interne rutiner er viktig

Det er mye kunden kan gjøre for å unngå å bli svindlet. Først og fremst gjelder det å ha interne rutiner for å håndtere store fakturaer. Det gjelder også å være oppmerksom på en del ting, som virkelig bør få varsellampene til å lyse.

  • Språket. Svindlerne bruker ofte Google Translate. Henger ikke setningen helt sammen på godt norsk, er det sannsynligvis en svindel på gang. Se etter små språkfeil.
  • Får du en uvanlig telefon eller epost, ring sjefen direkte, ikke svar på eposten.
  • I Outlook er det mulig å se en «E-mail header», der den egentlige avsenderen av eposten vises.
  • Nettadressen. Kanskje kommer eposten fra .com og ikke .no? Da bør varsellampen lyse.
  • Det er viktig å kjenne pengestrømmen, samarbeidspartnerne og hvilke land dere vanligvis sender penger til.
  • En svindel kan starte på sosiale medier. Ikke bli venn med folk på nett du ikke kjenner.
  • Telefon: Svindlerne kan også følge opp med en telefonsamtale, og da er det viktig å høre etter hvilken aksent de har.
  • Svindelforsøk bør alltid rapporteres internt for å kunne forebygge i framtiden. De bør også anmeldes til politiet.
  • Faktura med høye beløp bør alltid kreve flere signaturer før de kan sendes til utbetaling.

Økt omfang av kjærlighetssvindel

Det er flere former for nettsvindel, deriblant såkalt kjærlighetssvindel. Det er kriminelle som er på jakt etter ensomme og sårbare personer de kan lure penger fra.

– Alle kan bli lurt, og mørketallene er dessverre store. Vi ser mer og mer av dette også, sier Elena Rushfeldt.