Ronny Løvberg Sørensen

Snart er dette historie, hvor mye er du villig til å spekulere?

Norges Bank har varslet renteøkning  i høst. De fleste har råd til mer enn de tror, men hva betyr en generell renteøkning for akkurat din lommebok – og skal du binde renten eller ikke? Vi gir deg oversikten.

For øyeblikket er det historisk lav rente på boliglån. Svak økonomisk utvikling i både USA og Europa i etterkant av finanskrisen har ført til at sentralbankene har satt det generelle rentenivået kraftig ned, for å stimulere til økonomisk vekst. Men nå er det ventet at Norges Bank setter opp styringsrenten, og at den ytterligere vil heves to ganger i året de neste tre årene. Hvor mye renten vil øke, avhenger blant annet av den økonomiske situasjonen i andre land.

Det eneste som er sikkert, er at renten historisk sett alltid svinger. Norge har hatt lav rente flere år, siste gang Norges Bank satt opp styringsrenten var i mai 2011. Da var det imidlertid stopp etter én heving. I dag er det lav arbeidsledighet og god fart i norsk økonomi, men stadig mer gjeld hos folk flest. Boligprisene har også økt de siste årene, det samme har lønnsnivået. Alle faktorene til sammen tilsier at det generelle rentenivået i landet bør øke.

— Lav rente og stabilt gode inntekter har gjort at boligprisene og norske husholdningers gjeld har steget kraftig, forteller Ronny Løvberg Sørensen, finanssjef i SpareBank 1 Nord-Norge.

Kan svi i lommeboken

Banken din har allerede regnet på at du klarer renteøkninger på boliglånet, ellers ville du ikke fått lån. Bankene har nemlig ikke lov til å gi boliglån til de som ikke kan takle en viss renteoppgang. En eventuell økning kan likevel oppleves som dramatisk for noen.

— Det er mange som har god lønn, men samtidig avdragsfrihet på et stort lån med lav rente. Dersom det kommer en renteøkning og de samtidig blir tvunget til å betale avdrag, vil det gi konsekvenser for lommeboken, påpeker han, og legger til:

— Men de aller fleste har en økonomi som er rigget for renteøkninger.

Forsikring mot det ukjente

Ett grep du kan gjøre for å vite mer sikkert hvor tykk eller tynn lommeboken din blir de neste årene, er å binde renten. Du kan binde renten for hele eller deler av lånet, fra tre år til ti år. Om det er lurt eller ikke, er veldig individuelt. Det er du som kjenner økonomien din best og vet hvor mye den tåler.

— Jeg vil gjerne bort fra timing-aspektet, det at du skal binde renten på akkurat rett tidspunkt for å ikke «tape» noe. Du tenker ikke på timing når du kjøper forsikring, sykkelhjelm eller redningsvest. Du kjøper det fordi du tenker på konsekvensen av å ikke ha det, sier Løvberg Sørensen.

Fordeler med fastrente

Fordelen med fastrentelån er at du betaler det samme beløpet hver måned over flere år. Da vet du helt nøyaktig hva du har å rutte med til andre ting. Dersom du ikke binder renten, vet du ikke hvor mye du vil måtte betale i årene som kommer. Går renten mye opp, må du sette av mer penger til å betale på lånet. Det er det noen som får vondt i magen av å tenke på.

— For mange kan det derfor være veldig beroligende med fastrente, selv om vi ikke vet hvordan renten ser ut i framtiden. Det kan hende fastrenten er høyere enn den flytende, men da har du uansett kjøpt deg en «forsikring» mot svingningene, understreker han, og legger til:

— Prisen på fastrentelånet skal i prinsippet være gjennomsnittet at den forventende renten for et flytende boliglån i den perioden du har avtalt. Fastrente er derfor kun en sikring mot ytterlig økte renter, men for mange kan akkurat dét være helt nødvendig. Du skal sove godt med det lånet du har.

I Norge er det mindre vanlig med fastrentelån enn i andre land. Utenlands er det også langt mer vanlig å binde renten for ti år eller mer, mens de fleste her til lands tenker mer kortsiktig.

— Tre år utgjør ikke så stor forskjell fra å velge flytende rente. Velger du først fastrentelån for å sikre økonomien din, bør du ha et lenger perspektiv, mener finanssjefen, og minner alle på èn ting:

— Ikke glem at du kan binde deler av lånet, for eksempel 30 prosent. Det har jeg selv gjort.

Les mer om fastrentelån her

Et regneeksempel som gir deg en pekepinn på hva du kan velge:

Annuitetslån på kr 4.000.000, fastrente 10 år, nominell rente 3,40 %, 25 års nedbetaling, kostnad per måned: Kr 19.811 ekslk. omkost.

Annuitetslån på kr 4.000.000, flytende nominell rente 2,65 %, 25 års nedbetaling, kostnad per måned: Kr 18.248 ekskl. omkost.

 — Her ser du at månedskostnaden øker med om lag 1.100 kr etter skatt, eller 36 kroner dagen. Dette kan være en fornuftig forsikringspremie i et marked er boliglånene er historisk lav, men her må alle selv gjøre en vurdering av økonomien sin. Vi har alle ulik sårbarhet, sier finanssjefen.

Ulemper med fastrente

Dersom du velger fastrente, binder du både renten og nedbetalingsplanen i hele perioden du har valgt. Det betyr at du ikke kan betale ekstra avdrag eller innfri lånet uten at det koster noe, om du skulle ønske det.

— Dersom den flytende renten går ned, går du også glipp av en eventuell rentenedgang. Det er også greit å tenke på når du skal vurdere fastrente eller ikke, sier Løvberg Sørensen.

Stramme inn på forbruket

De fleste som har boliglån i Norge i dag, skal ha råd til en renteøkning. Men du må kanskje tilpasse økonomien din ved å stramme inn på forbruket. Og så er det viktig med god oversikt over egen økonomi.

— Det er veldig lurt å få oversikt og sette opp et budsjett, gjerne i samarbeid med banken din. Den største utfordringen er å faktisk få gjort det. De fleste sløser litt, og vet det. Så du kan starte med å handle stort én gang i uken, eller kjøpe mindre kaffe på kafé. Det jobber jeg selv med, sier finanssjefen i SpareBank 1 Nord-Norge.