Når livet ikke blir som man hadde sett for seg: – Vi gir oss aldri!

Mange av oss ser fram til vi skal slutte å jobbe og gå over i pensjonisttilværelsen. Da skal vi endelig gjøre alt det vi har hatt lyst til, men ikke har funnet tid til tidligere. Hva om kroppen din plutselig sluttet å spille på lag, og du rett og slett ikke har mulighet til å gjøre det du ønsker?

– Det var en stor sorg å måtte slutte å jobbe. Jeg følte meg som «daukjøtt», 40 år og ute av arbeidslivet. «Hva faen skal jeg gjøre» var ett spørsmål jeg stilte meg selv ofte, sier Dagny Hansen.

Når livet ikke blir som man hadde sett for seg

Første halvdel av 2018 var det registrert 332.100 mottakere av uføretrygd i Norge. Dagny er en av de, og det har hun vært i elleve år.

– Jeg plagdes med store ryggsmerter. Arbeidsplassen min tilrettela så mye de kunne mens jeg var 50 prosent sykemeldt, men de glemte å ta fra meg arbeidsmengden. Det førte til at jeg gikk på en kjempesmell. Det var sårt, fordi jeg ønsket veldig gjerne å være i arbeidslivet, forteller hun.

For en dusj siden satt hun på spinningsykkelen med instruktørskjorte, og ropte oppmuntrende ord til «Aktiv på dagtid»-gjengen som var med på ukas første spinningtime. Aktiv på dagtid er ett tilbud til de som er helt eller delvis uføretrygdet. Her møtes de gjennom forskjellige aktiviteter, og får være en del av noe. Dette er noe mange savner når de må ut av arbeidslivet.

– Vi er som en familie. Jeg kaller de for treningsfamilien min, skyter ett av treningsmedlemmene, Inger Kongsli, smilende inn.

Usynlige plager

Ingen kan se på de fem damene som sitter rundt bordet etter treningstimen at de er uføretrygdet. De er pent kledd, ingen krykker – ingen rullestol. Og nettopp dèt er det kanskje som gjør det ekstra vanskelig. Senskader av kreftbehandling. Fybromyalgi. Psykiske lidelser. Ingen av disse plagene vises utenpå, men de setter likevel en effektiv stopper for den vante hverdagen til mange.

– Før jeg ble uføretrygdet kunne jeg godt vaske hele huset på en dag. Jeg kunne kaste meg i bilen og raide rundt på kjøpesenter i timevis. I dag er lufta gått ut av meg etter ett par timer. Skippertak er ett ord som ikke lenger eksisterer hos meg, konstaterer Dagny. De andre fire nikker samtykkende.

– Jeg følte, og føler tidvis enda, på skammen av å være uføretrygdet uten at det vises at noe plager meg. Noen dager klarer jeg mer enn andre, da er det sårt å få kommentarer som «åja det klarer du, men å jobbe klarer du ikke», sier en av damene.

Godt humør: Det vises ikke at de er syke, og det er kanskje det som er problemet. Fv. Anita Paulsen, Herdis Giø, Inger Kongsli, Gunn Norum Eidesen og Harald Andersen. I front: Dagny Hansen

Hverdagsøkonomien endrer seg

Det er ikke bare hverdagen som blir annerledes når man blir uføretrygdet. For mange betyr det også en solid krakk i privatøkonomien. I dag finnes det forsikringer hvor man sikrer seg inntekt utover uføretrygden man får fra NAV. Det kan være vel investerte penger.

– Jeg gikk ned 4000,- i måneden når jeg ble uføretrygdet, forteller Anita Paulsen.

– Jeg får ikke lengre feriepenger, og økonomisk sett, med to barn er det beintøft. Jeg kan ikke lengre bare dra på butikken og handle inn, nå planlegger jeg ut ifra hvor det er gode tilbud og hvor jeg kan få mest mulig for pengene.

Det er en selvfølge at man kjøper forsikring til bilen sin når man kjøper ny bil. Derimot er det veldig mange som ikke har tenkt på seg selv, og hva som skjer om man skulle bli ufør.

– Livet blir snudd på hodet. Det er viktig å ha forsikringene i orden, selv om man tenker at uførhet er noe som aldri kommer til å ramme en, nikker Dagny.

 – Livet blir så mange valg

Praten går løst rundt bordet. Det er tydelig at det er lettere å prate med noen som er i samme situasjon som en selv. Dagny er glad for at hun har «treningsfamilien» sin. De møtes ofte utenom treningen også. De ler sammen, gråter sammen, og har det samme mottoet; de gir seg aldri.

– Det er vanskelig å prate med barna om det å være ufør, selv om man absolutt burde gjort det mer. Mye av grunnen tror jeg kommer av at man ikke vil belaste de med ens egne problemer. Men de både ser og får med seg hvor tøff enkelte dager kan være, sier hun.

– Man må bare gjøre det beste man klarer ut av situasjonen. Galgenhumor og latter hjelper oss mye. Livet blir så mange flere valg når man har blitt ufør. Velger man å dra på trening velger man kanskje bort å være med venninner på kvelden. Drar man på Jekta en formiddag ligger man kanskje strak ut i ett par dager etterpå, sier Kongsli.

– Men vi gir oss aldri, kommer det momentant fra resten av gjengen.

 

Har du tenkt på hvordan hverdagen din kan bli hvis du skulle bli ufør? Les mer om vår uføreforsikring her.