Benjamins drøm: ikke-reist mat på Svalbard

Tenk å kunne bo på 78 grader nord, og få servert lokalt dyrkede grønnsaker. Maten er ikke engang kortreist, den er ikke-reist. Det er Benjamin Vidmars drøm.

– Hvorfor gjør ingen det lengre?

Alle som har vært på Svalbard vet at det er mye stein der. Og is. Det er nesten fire måneder hvor sola ikke titter over horisonten, og det er, mildt sagt, mørkt. Permafrosten slipper aldri taket, og gjennomsnittstemperaturen i sommermånedene er på seks grader. Hvordan kan man dyrke noe her?

Vidmar jobber som kokk, og kom til Longyearbyen i 2008. Han stusset på hvorfor ingenting ble dyrket i byen, og ikke minst; hvorfor all restemat ble kvernet i den påbudte kjøkkenkverna, spylt ut i fjorden – og ikke nyttegjort.

– Det ble jo dyrket mat her før i tiden, så hvorfor gjorde ingen det lengre, spurte jeg meg selv.

Det ble starten på Polar Permaculture.

– Vi har de smarteste folkene

Svalbard er et yndet sted for friluftselskere og forskere. Folk blir fascinert av at man kan leve så langt nord, og med et topp moderne universitet er det mange smarte hjerner som finner veien nordover.

– Vi har noen av de smarteste folkene her, det burde ikke vært noe problem å finne ut hvordan vi kan være mer selvforsynte, sier Vidmar betenkt.

Grønt er skjønt. De egendyrkede urtene er veldig etterspurt i Longeyarbyen.

Godt egnet

Fersk mat er dyrt på Svalbard. En liter melk koster over 30 kroner. For prisen av en klase bananer kan du kjøpe deg flere sjokoladeplater.

– Vi får fraktet all maten opp hit, og i mange tilfeller er mye av det dårlig når det kommer hit på grunn av lang reisevei. Vi frakter søpla vår ned til fastlandet igjen. Det er helt sprøtt miljømessig! Vi vet vi kan lage jord av papp, tre og matrester – og i den kan man dyrke grønnsaker. Vi har jo det vi trenger her. Det handler om å se muligheter og finne alternative løsninger, sier Vidmar.

Og han er ikke alene om å dele tankegangen og drømmen. Hege Giske er også med på laget. Sammen passer de på bønnespireplanter og basilikum, som de dyrker i ett gammelt lager og en brakke. Koriander og persille er også på gang. Sola har forsvunnet fra øya, og vinteren nærmer seg. Domen de bruker som drivhus på sommerstid er for tiden fylt med sagspon og andre ting de håper å kunne nyttiggjøre seg av.

– Når midnattssola er opp er det lyst hele døgnet fire måneder i strekk. Det er klart at det egner seg godt til dyrking, smiler Vidmar.

Stor etterspørsel

Og kundene står klare til å kjøpe det Vidmar og Giske dyrker. Bønnespirene blir solgt til byens hoteller, det samme med urtene. Etterspørselen er større enn det de klarer å dyrke. Ved å ha ett nært og god samarbeid med blant annet Innovasjon Norge og Miljøfondet på Svalbard, har de fått pengestøtte til å forske videre på hvordan de kan nyttiggjøre seg enda mer av det som allerede finnes på øya.

– Vi er i gang med et studie for å kartlegge mulighetene vi har. Hvor veien går videre er litt på vent akkurat nå. Nå er vi på jakt etter et mer permanent sted å være, og jobber med å få på plass budsjetter og strukturer, sier Giske.

Benjamins drøm er ikke bare riktig i tiden, den er også viktig. Kunnskapsformidling om hvordan vi kan bli mer miljøbevisste – og ikke minst skape lokale verdier hos verdens nordligste samfunn.

 

Har du en idè og drøm om å starte ditt eget selskap? Hos oss gjør du det superenkelt!

Les mer her!