Finansuro er julegaven ingen vil ha

Flere usikkerhetsfaktorer preger makrobildet inn i jula

Det svinger i finansmarkedet for tiden. Usikkerheten er stor, og både Brexit og rentebaner skaper usikkerhet. I en rapport fra SpareBank 1s sjefsøkonom, Elisabeth Holvik, spås det at rentebanene vil bli justert ned både i USA og her hjemme på berget.

Holvik mener dette kan være et faresignal.

– En av finansmarkedets viktigste indikatorer for hvordan det vil gå med økonomien fremover, er hvordan helningen på rentekurven ser ut. I normale tider vil rentekurven være stigende, det vil si at renten på et lån med lang løpetid er høyere enn renten på lån med lav løpetid. Helningen på rentekurven i USA har blitt gradvis flatere ettersom sentralbanken har hevet renten, og inflasjonsutsiktene er moderate. Hvis rentekurven inverteres, vil det historisk være et signal om at økonomien vil oppleve en nedgangsperiode om et år eller to, sier hun

 

Brexit snubler videre

Mandag 10. desember bestemte den engelske statsministeren Theresa May seg for å utsette avstemmingen om Brexit til senest 21. januar 2019. Holvik mener May nå går utrygge tider i møte:

– Ved å utsette avstemmingen har May i realiteten innrømmer at hun vet at hun har tapt saken. Spørsmålet er nå hva hun skal gjøre frem til avstemmingen. Det er uansett vanskelig å se at EU vil gjøre store nok endringer i avtalen til at hun får sikret flertall. Taper hun avstemmingen vil det trolig medføre en umiddelbar mistillit fra Labour.

Samtidig vil Brexit komme til å påvirke verdensøkonomien uavhengig av utfall ifølge Holvik:

– Får vi en såkalt «hard Brexit», altså at UK forlater EU uten avtale vil trolig det britiske pundet svekke seg kraftig, og børsene i UK vil falle. Går May av vil heller ikke det være gunstig. Handelskrig, en mer og mer upopulær Macron i Frankrike, utskiftning av Merkel og så videre skaper politisk ustabilitet, og det er dårlig nytt om finansmarkedet skulle oppleve nye kriser som vil kreve resolutt politisk lederskap.

Hva betyr ustabiliteten for Norge?

SSB la i forrige uke frem sine nye prognoser for norsk økonomi, og de venter en vekst i fastlandsøkonomien på 2,7% neste år og 2,4% i 2020. Veksten vil drives opp av økte oljeinvesteringer, økt privatkonsum, økt eksport og investeringer. SSB peker på at den hjelp norsk økonomi har fått fra lave renter, svak kronekurs og stimulerende finanspolitikk vil bidra i mindre grad fremover. SSB ser for seg at Norges Bank skal heve renten 5 ganger frem til utgangen av 2021, det samme som Norges Banks anslag. Det vil tilsi at boliglånsrenten i gjennomsnitt vil stige til rundt 4%.

Tom Robin Solstad-Nøis, direktør i SpareBank 1 Nord-Norge Markets påpeker at verken Norge eller Nord-Norge er upåvirket av det som nå skjer.

– UK er en viktig handelspartner for Norge, og EU er vårt største marked. Slik sett vil både Brexit og fallende rentebaner påvirke oss direkte. Det samme gjelder handelskrigen som stadig blir mer aktuell, selv om Norge ikke er direkte involvert. En handelskrig vil gi lavere aktivitet i de landene Norge handler med. Om lag tre fjerdedeler av all norsk eksport går til Europa. Får vi handelskrig, vil EU-landene importere mindre fra Norge. Dette vil i første omgang treffe eksportnæringene. Men bedrifter som lever av eksport henter igjen varer fra andre norske bedrifter. Mindre handel gir også lavere utnyttelse av maskiner og bygninger, og innebærer mindre teknologi- og kompetanseutveksling.

Solstad-Nøis tror urolighetene i finansmarkedene kommer til å vare en god stund.

– Det er vanskelig å se slutten på urolighetene i markedene. Vi er trolig bare i starten av en tid med betydelige svingninger, som også potensielt kan gi sosial uro, slik man nå ser i Frankrike. Usikkerhet og fall i investerte verdier setter investorer på prøve. Skal man stå han av eller selge seg ut av markedene og ta tap?

Hvordan bør en så forholde seg til urolighetene?

Marketsdirektør Solstad-Nøis er nøye med å understreke at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan en skal forholde seg til urolighetene.

– Det avhenger som alltid av den enkeltes økonomi og planhorisont. Langsiktighet er alltid å anbefale når det gjelder investeringer i aksjemarkedet. Sparer man jevnt og trutt får man med seg både oppturene og nedturene, og dermed god avkastning på lang sikt. De som har råd til det, og som har innsikt om markedene – kan ofte tjene godt på å investere i nedgangstider. Men man skal vite hva man driver med.

Også bedriftseiere bør sørge for å ha robuste strategier for på best mulig måte håndtere sin bedrifts finansielle risiko ifølge Solstad-Nøis.

– Rentene kan normaliseres – altså stige. Høyere finansieringskostnader betyr lavere inntjening. Som igjen påvirker utviklingen i aksjemarkedene. Bedrifters inntekter og kostnader kan endre seg betydelig, på kort tid. Bevisstheten rundt valutarisiko bør derfor være spesielt høyt på agendaen. Gode plasseringsstrategier og sikringsstrategier for valuta og renter vil derfor være svært viktig ha på plass i 2019.

Du kan lese hele rapporten fra Elisabeth Holvik her