Økonomiske utsikter for 2019

2018 avsluttet med smertefull nedgang i markedene både for aksjer, råvarer og kredit. Årsakene til nedgangen, som kom etter en rekordlang oppgangsperiode , er mange. Størst vekt kan trolig tillegges usikkerhet rundt økonomiske utsikter globalt som følge av den pågående handelskrigen mellom Kina og USA. Men også tiltagende frykt for stigende renter i USA spiller inn. En for rask renteoppgang vil gjøre mange investeringer mindre lønnsomme og dermed legge press på bedriftenes resultater. Samtidig ser vi nå en flat rentekurve i USA , altså liten forskjell mellom korte og lange renter. Normalt sett er dette et tidlig forvarsel på dårligere økonomiske tider. Til sist bør geopolitisk usikkerhet også nevnes. Situasjonen i både Frankrike, Italia og Storbritannia er eksempler på dette.

Ser vi på Oslo Børs må vi en del år tilbake i tid for å finne negativ avkastning mellom to årsskifter. Det skjedde altså i 2018 hvor avkastningen ble negativ med – 1,84 prosent. I USA tok sparere og investorer  75,5 milliarder dollar ut av aksjefond i desember alene. Det har aldri tidligere blitt tatt ut så mye penger i løpet av en måned. Også for gjeldsinvestorer (det vil si de med direkteinvesteringer i obligasjoner eller obligasjonsfond) ble 2018 et år med svak avkastning.

Vår klare oppfatning for 2019 er at investorer må forholde seg til større svingninger enn man tidligere har vært vant til.

Den viktigste triggeren for utviklingen i global økonomi er hvordan handelskonflikten mellom USA og Kina ender. I SpareBank 1 Nord-Norge Markets har vi justert ned våre forventninger til global vekst. Dette fordi vi er usikre på utfallet av nettopp dette. En eskalerende handelskrig vil påvirke både global handel og  råvarepriser. Begge deler påvirker Norge direkte..

Skulle handelskrigen løse seg vil det selvsagt kunne være første signal på en bedring i utsiktene og derved løfte både børsene og råvareprisene. Det er viktig å være klar over at mange investorer har tatt penger ut av risikofylte investeringer i påvente av roligere tider før kapitalen settes i arbeid igjen.

Det andre vi er opptatte av er hvordan FED – den amerikanske sentralbanken – vil gripe disse nye markedsforholdene an. Vil de senke renteforventningene og således gi sitt bidrag til å roe markedene?

Status i skrivende stund er at markedet reagerer svært positivt på signaler fra den amerikanske sentralbanken om en mer avventende holdning til fremtidige rentehevinger.

Økonomiske utsikter i USA

Selv om de fleste analytikere anser faren for en resesjon i USA som lav, er det likevel noen farefulle signaler man kan merke seg. Som allerede nevnt en flatere rentekurve, det vil si forskjellen mellom korte og lange renter er relativ lav. Skulle rentekurven bli invertert, det vil si at de korte rentene blir høyere enn de lange – normalt målt med 2 års rente mot 10 års rente – er dette et klart resesjonsvarsel. Videre ser vi en svekkelse i det amerikanske boligmarkedet. Sammen med svekket forbrukertillit indkerer dette at hvermannsen i USA ser litt mindre lyst på fremtiden nå enn for bare et år siden.

Ser vi på de enkelte børsnoterte selskaper i USA er prognosene for vekst i 2019 redusert gjennom siste kvartal i 2018. Det kan indikere at bedriftene ikke er godt nok rustet for økonomiske endringer. Økte renter skaper særlig utfordringer for bedrifter med mye gjeld.

De makroøkonomiske indikatorene i USA gir et blandet bilde av hvilken retning økonomien vil gå. Sterke jobbtall og tiltakende lønnsvekst på starten av nyåret, bidro til at markedet fikk fornyet tillitt til den amerikanske veksten. Dette var etterlengtet da makroindikatorene en stund har sådd tvil om de gode tidene ville vedvare.

Den amerikanske sentralbanken signaliserer i skrivende stund ytterligere 3 renteøkninger. 2 i løpet av 2019 og 1 til neste år. Den siste tids uro gir grunn til å anta at rentebanen vil kunne vurderes som for optimistisk, dersom ikke de økonomiske forholdene bedres.

Økende motvind i Kina

Den Kinesiske økonomien begynner for alvor å merke den pågående handelskrigen. Næringslivet og konsumentene ser ikke lenger like optimistisk på fremtiden. Økte tollsatser på eksport til USA bidrar til  å dempe veksten i økonomien. Det er også stadig flere tegn som tyder på at den kinesiske konsumenten er blitt noe mer forsiktig. Blant annet kjøper kinesere heller mobiltelefoner fra Huawei enn langt dyrere iPhones. Den økonomiske vinden har tilsynelatende snudd i Kina.

Hvorvidt motvinden igjen vil snu er det vanskelig å si noe sikkert om. Seneste tall tyder på en svekkelse av den kinesiske økonomien.  Handelsbalansen var mer positiv enn forventet, men både eksport- og import var mye svakere enn forventet i desember. En handelsavtale med USA vil rydde av veien fremtidig usikkerhet knyttet til økonomiske rammeforhold, og vil være bra. Myndighetene forsøker å stimulere veksten. Det kuttes i skatter og avgifter, rentene reduseres og det stimuleres til økt kredittvekst, men vi er usikre på om det er nok.

Usikkerhet preger Europa

I likhet med fjoråret vil politisk usikkerhet i eurosonen trolig prege utviklingen også dette året. Først og fremst på grunn av Brexit. Forhandlingene har tatt lang tid og vært krevende. Den fremforhandlede avtalen har også møtt stor motstand i det britiske parlamentet og kulminerte tirsdag i et av de største politiske nederlag i moderne britiske historie da parlamentet stemte den ned. Videre utfall er særdeles vanskelig å spå. Det verst tenkelige scenarioet er ingen avtale overhode. Det vil kunne sende betydelige negative vekstimpulser inn i den eruopeiske økonomien.  I første omgang tror vi imidlertid på en utsettelse av forhandlinger om endelig avtale. «D-dagen» er i utgangspunktet satt til 29.mars.

De makroøkonomiske indikatorene for eurosonen skuffer. Dette gjelder både eksport og privat konsum. Det er en klar fare for at svakere vekst i Kina vil dra med seg eurosonen. Særlig gjelder dette tysk eksportsektor som så langt har nytt godt av den kinesiske veksten.

God fart i Norge

I september 2018 fikk Norge sin første renteheving på mange år. Den kom etter lang tid med vekst over trend, stramt arbeidsmarked, god kapasitetsutnyttelse og svak krone. Vi tror på at veksten i norsk økonomi skal holde takten også i 2019. Spesiellt økte investeringer i oljesektoren og vekst i fastlandsøkonomien vil holde BNBveksten over 2 prosent i år. Vi tror som Norges Bank at rentene gradvis vil øke i årene som kommer.

Neste renteheving blir sannsynligvis i mars 2019. Vi utelukker likevel ikke muligheten for at utviklingen internasjonalt kan dempe utsiktene for norsk økonomi og dermed de norske rentene. Dessuten er Norge  blant de land i verden med høyest privat gjeld. Gjeldsveksten fortsetter å bekymre og som i 2018 er dermed boligmarkedet en usikkerhetsfaktor.

Valuta – Høyere rente vil gi sterkere krone

Norske renter har vært lave lenge, men som allerede nevnt tror vi på gradvis stigende renter i årene som kommer. Like før nyåret kostet en euro over 10 kroner. Vurdert mot oljepris, rentedifferanser mot utlandet og farten i norsk økonomi burde kronen være sterkere i forhold til euro. Vi tror derfor på en gradvis styrking av kronen i året som kommer. Vi tror en Euro kan koste ned mot 9,42, og en dollar ned mot 8,11 norske kroner i løpet av året. Avslutningsvis kan vi si at globale forhold, som allerede beskrevet i denne artikkelen, gjør at «kjøpsanbefalingen» for 2019 er mindre tydelig enn i fjor.

Aksjemarkedet – Dyre aksjer, men det har brukt å vært dyrere før det snur

For aksjeinvestorer ble avslutningen på 2018 ubehagelig, med relativt store bevegelser fra dag-til-dag. Størst var bevegelsene nedover, og Oslo Børs endte ned 1,84 prosent for året. Verre ble det i resten av Europa, for ikke å snakke om Asia og USA. Prisfallet her hjemme har trukket pris/bok ned til ca. 1,95 i skrivende stund. Dette er godt under der det tidligere har snudd. Mange selskaper fremstår som attraktivt priset etter kursfallet.

Det er fortsatt gode utsikter for norsk økonomi og ingen klare og umiddelbare resesjonstegn – derfor venter vi en fortsatt vekst i 2019. Dette gjelder også Nord-Norge, selv om en styrket krone kan virke negativt inn på både eksport og turisme. Dog venter vi at veksten i nord, som de siste årene har vært sterkere enn i resten av landet, i 2019 blir litt lavere enn i landet som sådan. Hovedårsaken til dette er at den totale veksten i landet  påvirkes av økte oljeinvesteringer. Disse treffer Nord-Norge i bare liten grad.