Langt flere menn enn kvinner benytter muligheten til tidligpensjon – fordi de kan

Pensjonering er ofte forbundet med at man slutter helt å jobbe og samtidig begynner å ta ut pensjon. Slik er det imidlertid ikke.

Pensjonsreformen i 2011 gav folket mulighet til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år gitt at de har tilstrekkelig opptjening. Samtidig er hensikten at reformen skulle få flere til å stå i jobb gjennom muligheten til å kombinere arbeid med pensjon, uten avkortning av pensjon fra folketrygden.

Flere menn enn kvinner benytter muligheten

Statistikk fra SSB viser at det er en betydelig større andel menn enn kvinner som benytter seg av muligheten til tidlig uttak av pensjon kombinert med jobb. Bakgrunnen for forskjellene mellom menn og kvinner antas å være at menn oppfyller vilkårene for tidligpensjon i større grad enn kvinner. For eksempel:
• Menn har høyere lønn, jobber i mindre grad deltid og har flere yrkesaktive år bak seg
• Andelen menn som er uføretrygdet er betydelig lavere enn for kvinner
• Menn er bevisst at de lever kortere enn kvinner (?)

At godt over halvparten av samtlige som tok ut tidlig alderspensjon i 2017 kombinerte dette med fortsatt arbeid, viser at pensjonsreformen på dette området ser ut til å virke etter hensikten.

Hva ønsker myndighetene å oppnå med pensjonsreformen?

1. Den gamle pensjonsordningen var ikke bærekraftig

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden ved en videreføring av det gamle systemet kunne ha blitt doblet fra ni prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nær 18 prosent i 2050.

2. Flere arbeidstimer produsert = mer velstand

I 2018 leverte den norske befolkning vel 4 milliarder arbeidstimer, fordelt på om lag 2,7 millioner sysselsatte. I følge Erling Røed Larsen (samfunnsøkonom, BI-professor og forskningsleder ved OsloMet) er disse arbeidstimene Norges lommebok. Det er disse arbeidstimene som gjør alt som skal gjøres i samfunnet. Arbeidstimene skaper verdier og bidrar til eldreomsorg, skoler, helsevesen, veibygging, trygd og pensjon osv. Av samfunnets vel 900.000 alderspensjonister bidrar knappe 200.000 av disse med verdifulle arbeidstimer i hel- eller deltidsstillinger. Jo lengre våre pensjonister jobber – jo mer penger har vi til eldreomsorg, skoler, helsevesen osv. Alternativet er mindre av det samme. Når fødselsraten fortsetter å falle i det norske samfunn kan man derfor hevde at alderspensjonistenes bidrag blir en nøkkelfaktor i tiårene som kommer. Som et forsvarsverk mot velstandsfall. At 75 er den nye 67 (pensjonsalder) om noen år er en ikke altfor dristig påstand.

Når lønner det seg å ta ut alderspensjon?

Hvordan ulike forhold slår inn vil være individuelt. Her er noen punkter som bør vurderes:

  • Kvinner har høyere forventet levealder enn menn, og det trekker i retning av at det rent økonomisk lønner seg for mange kvinner å vente med uttaket av alderspensjon til du slutter i arbeid.
  • For menn med omtrent gjennomsnittlig levealder vil det oftest også lønne seg å vente med uttaket. Årsaken er at alderspensjonen din blir beregnet ut fra historiske tall for hva levealderen har vært de siste 10 årene. Hvis levealderen fortsetter å øke, kan også menn i gjennomsnitt regne med å leve litt lenger enn det som er lagt til grunn når alderspensjonen din blir beregnet.
  • Skattereglene trekker i ulike retninger. Særlig viktig er toppskatten, som gjør at mange får høy marginalskatt når de tar ut alderspensjon på toppen av arbeidsinntekten. Å vente med uttaket til du slutter i arbeid, vil da gi lavere skatt på pensjonen. På den annen side finnes et eget skattefradrag for alle som mottar alderspensjon. Å ta ut alderspensjonen tidlig, gjør at du kan få dette fradraget i desto flere år. Hvor høy toppskatt du får vil være individuelt, det er derfor vanskelig å gi generelle råd; forholdet mellom toppskatten og fradraget vil påvirke hvor lønnsomt det er å ta ut alderspensjon tidlig.
  • Om du tar ut alderspensjonen tidlig og sparer pengene eller nedbetaler lån, vil avkastningen avhenge av rentenivået fratrukket skatt. Om du venter med uttaket, vil pensjonsrettighetene dine justeres årlig med gjennomsnittlig lønnsvekst. Hvis lønnsveksten er høyere enn rentenivået etter skatt, taler det for å vente med å ta ut alderspensjon
  • Det kan være andre grunner enn de rent økonomiske som gjør at du kan ønske å ta ut alderspensjonen tidlig. Om du ønsker å ha pengene tilgjengelig på kort sik, kan det selvsagt tale for å ta ut pensjonen tidlig. Det gir deg større fleksibilitet. Tidlig uttak kan også være fordelaktig om du har mye gjeld med ugunstige rentebetingelser som du kan betale tilbake.

Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar på hvordan de ulike forholdene over slår ut for deg, og for mange har det ikke så stor økonomisk betydning hva du velger. Å sjekke hvordan ulik uttaksalder slår ut på pensjonen din, og hvordan skatten blir påvirket av ulike valg – er for alle formål å anbefale.

Om du er mann eller kvinne – ta uansett med i betraktningen at uttak fra 62 år ofte kan gi deg betydeligere lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenlignet med om du venter til du er 67. Vær også klar over at alderspensjonen din blir regulert årlig med gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Ved tidlig uttak vil denne faktoren få effekt i flere år og vil dermed bidra til ytterligere reduksjon i pensjonen din på sikt.

 

 

Kilder: NAV, Din pensjon, Regjeringen, SSB, Nasjonalregnskapet, Skatteetaten, Erling Røed Larsen (diverse publikasjoner)