Norge kåret til verdens tredje lykkeligste land

Slik sikrer du en lykkeligere økonomi

«Verdens lykkerapport» slår fast at nordmenn er verdens tredje lykkeligste folk. Til tross for at penger alene ikke nødvendigvis gjør oss lykkeligere, er økonomi en viktig ingrediens i et godt og lykkelig liv, mener forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge, Linda Tofteng Eliassen.

I anledning verdens lykkedag 20. mars, la FN i dag frem rapporten «World Happiness Report», hvor omtrent 3000 mennesker fra hvert FN-land har vurdert sitt nåværende liv. I fjor havnet Norge på en andreplass, og vi måtte se oss slått av våre finske naboer på lykkeskalaen. Forbrukerøkonom Tofteng Eliassen tror økonomisk trygghet er en viktig grunn til at vi også i år hevder oss i toppen.

– Brutto nasjonalprodukt per innbygger er en viktig parameter i rapporten. Økonomisk trygghet i hverdagen betyr at du slipper mange bekymringer og kan konsentrere deg om det som er viktig i livet ditt, forklarer hun.

– Jeg har sett mange eksempler på hvordan det å gå fra kaos til orden i økonomien fører til en bedre hverdag og et bedre liv: Færre bekymringer, mindre krangel i parforholdet, bedre søvn, færre plager, bedre helse, mer optimisme og større følelse av lykke og tilfredshet, legger hun til.

Rik betyr ikke nødvendigvis lykkelig

Det er forsket mye på sammenhengen mellom økonomi og hvor tilfredse vi er, og spørsmålet om lykke kan kjøpes for penger er ikke nytt. En ny studie viser at det er nok at vi tjener mellom 470 000 kroner og 590 000 kroner, for å være følelsesmessig i vater. Forbrukerøkonomen mener det er viktig å skille mellom rikdom og en sunn økonomi.

– Rikdom er ingen forutsetning for å være lykkelig. Det handler i langt større grad om økonomisk trygghet. En sunn hverdagsøkonomi med et forbruk som er tilpasset inntekt, og sparing som en god vane, virker som en forsikring mot bekymringer og nedstemthet. Trygg økonomi handler mest om gode vaner og rutiner i din økonomiske hverdag, sier Tofteng Eliassen.

 

Her er forbrukerøkonomens fem beste tips til en lykkeligere økonomi:

  • Du må vite hva du bruker penger på for å kunne gjøre de smarte grepene i økonomien din og få mer ut av pengene dine. Gå gjennom transaksjonsoversikten for kontoene dine for de siste 3-6 månedene, for å se hva pengene har gått til.
  • Plan for pengene. Når du har oversikt over hva du bruker pengene på, er det mye lettere å lage et budsjett for hvordan du vil bruke pengene fremover og hvor mye du kan spare. Her må du ta med alle utgiftene som kommer i løpet av en vanlig måned, og husk å sette av penger til alle de andre utgiftene som du vet kommer i løpet av et år – som ferie, NRK-lisens, bilservice, gaver, tannlege osv.
  • Stopp lommetyvene. Finn ut hvor mye du bruker på småutgifter som taxi, smågodt, take away, uteliv, skjønnhet og velvære, spill, småmåltider, kjøpekaffe, kjøpevann, snus osv. Kutter du ned på småsløsingen, kan du spare mye!
  • Spar smart. Sett deg konkrete sparemål – noen kortsiktige og noen langsiktige. Er du ung, sparer du for eksempel til bolig i BSU, langsiktig pensjonssparing gjør du i aksjefond, pensjonskonto eller IPS, og en økonomisk buffer sparer du i bank. Overfør et fast beløp som automatisk trekkes hver måned. Prøv også mikrosparing, der du sparer et lite beløp hver gang du bruker kortet. Ingen angrer på at de har spart penger!

 Å spare til pensjon kan faktisk være forskjellen på om du får gjøre det du drømmer om når du bli gammel eller ei.

Du kan lese mer her. 

  • Snakk sammen om økonomi. Ikke la ansvaret for familieøkonomien være et «one man show». Husk at to hoder tenker bedre enn ett. Når dere er enige om felles mål og hvordan dere skal nå dem, vil det øke mestringsfølelsen og styrke samholdet.

 

Referanse: 

Andrew T. Jebb mfl. «Happiness, income satiation and turning points around the world.» Nature Human Behaviour, 8. januar 2018. Sammendrag.