La skattemeldingen bli din «selvangivelse» og ditt viktigste planleggingsverktøy for familieøkonomien

I disse dager mottar det norske folk sitt «årsoppgjør» for 2018. Skattemeldingen som den nå heter, gir en komplett økonomisk status for fjoråret og bør brukes for det den er verdt. Og det er ikke rent lite. En familie, stor eller liten, kan sammenlignes med en bedrift hva gjelder økonomisk styring og kontroll – her er noen fellesnevnere:

Figur: Prinsipper for økonomisk styring – for en bedrift eller en famlie

Hvor og hva kan du styre?

Det store spørsmålet for mange er imidlertid hvor man har muligheter til å «ratte» for å styrke egen families økonomiske situasjon frem mot kommende «årsoppgjør». Det er ikke så vanskelig – men det gjør seg normalt ikke selv. Her er noen eksempler:

Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan skal vi komme dit – eller strategiarbeid som det heter så fint

En privat strategiprosess? Det høres komplisert ut – men er det egentlig ikke. For å kunne stake ut en god og langsiktig plan er det en forutsetning å gjøre opp status – altså et økonomisk «hvor er vi». Her kommer skattemeldingen inn i bildet. Den viser nettopp det. Hvilke mål har din familie? Sett de opp, store som små – kortsiktige og langsiktige. Deretter kommer planleggingen: Hvilke tiltak må iverksettes for å innfri målene, gitt de de økonomiske ressursene din familie har? Noen mål kan kanskje være lettere realiserbare enn andre. Betydningen understrekes av det velkjente engelske ordtaket: «If you aim at nothing – you hit it»

Inntektsøkning – er det mulig?

Hovedkilden til inntekt er for de fleste lønn og pensjon (betalt av arbeidsgiver). Umiddelbart virker det ikke å være enkleste området å påvirke. Dog finnes det muligheter; lønnsforhandlinger, velge arbeidsgiver med god pensjonsordning – fordi pensjon er lønn(!), jobbe ekstra, ta videreutdanning, skifte jobb, skifte bransje osv.

Det norske spareparadokset har kostet flesk for folket

På sparesiden aner vi et aldri så lite særnorsk paradoks når det kommer til valg av spareform. Kun 1 av 3 oppgir at de sparer langsiktig i aksjefond– samtidig øker banksparingen. Banksparing som langsiktig spareform (>10 år), med dagens rentenivå, er et tapsprosjekt. Fordi renten du oppnår, rett og slett er lavere enn skatten på rentene og prisstigningen. Unntaket er BSU. Å gjøre noen gode og riktige grep er ikke altfor komplisert. Et godt sted å begynne kan være å sjekke ut vår nye spareveileder, som siden lansering før jul, har høstet applaus fra våre kunder. Veilederen hjelper deg med målsparing (kortsiktig og langsiktig), den gir deg full oversikt på et sted og du får full sekundering på hvor du står i forhold til målene dine. Enten det er sparing til konfirmasjon, leilighet eller sydentur. You name it – det bestemmer du. Logg inn og sjekk ut! Det er lettere enn mange tror. Foreløpig kun for kunder av SpareBank 1 Nord-Norge.

Regjeringen advarer mot den private gjeldsveksten – og konsekvensene av raskt økende renter

Boliglån

Boliglånet er den største enkeltkostnaden for de fleste familier. Gjeldsveksten har vært høy blant norske husholdninger over lang tid –hånd i hanske med boligprisutviklingen. Heldigvis med historisk lave rentekostnader, som hittil har gjort det levelig. Vil det vare?

Den økende gjeldsveksten gjør at mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer samtidig at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi.

Selv om boliglånsrentene har begynt å stige er de fortsatt ekstremt lave. Hvor mye de vil stige, og hvor raskt, er forbundet med usikkerhet. Tiden vil vise. Å ha kontroll på gjelden er derfor noe alle bør strebe etter –  det være seg både rentekostnadene og nedbetalingsplanen. Hvor mye tåler du? Du kan enkelt «stressteste» betjeningsevne ved å simulere rentekostnaden på ulike rentenivåer med vår lånekalkulator. Fast eller flytende rente? De siste årene har det ikke vært mye å spare på bundet rente – heller det motsatte. Fastrente kan imidlertid være en billig forsikring mot usikkerhet. Kostnaden ved å binde er lavere enn på lenge.

Forbruks- og kredittkortgjeld

En tilleggsbelastning for rundt 15 prosent av befolkningen (ja, du leste rett) er forbruk finansiert ved hjelp av kostbare forbrukslån eller kredittkort. Lavest blant de eldste og flest i aldersgruppen 35-55 år. Den store og økende forbruksgjelden blant nordmenn er bekymringsfull. Sydenturen finansiert over boliglånet, eller med forbruksgjeld for den saks skyld, er normalt ikke bærekraftig. Til slutt blir det bråstopp. Det nye gjeldsregistret som er ventet i løpet av året vil bidra til en ønsket oppbremsing av gjeldsveksten. Heldigvis. Gjeldsregisteret (gjeldsinformasjonsloven 2017) skal gjøre det mulig for bankene å sjekke hvor mye usikret kredittkort- og forbruksgjeld forbrukerne har – og videre sikre at de ikke får mer gjeld enn det som er forsvarlig. Uavhengig av når registeret kommer, kan det være smart å rydde opp i forbruksgjelden. Sjekk ut våre refinansieringsløsninger for denne type lån her

Forbruket; Stor samlepost – har du oversikt?

Det daglige forbruket er en annen vesentlig samlekostnadspost. Oversikt og sanering av unyttige kostnader vil normalt by på noen positive overraskelser. Legger du økonomistyringsprinsippene (figur) til grunn vil du komme langt. Og med riktige verktøy for budsjett, smart kontostruktur, oversikt og fakturahåndtering har du muligheten til å ta styringen som familiens økonomisjef. Sjekk ut «slik får du en bedre økonomi» her

Til sist: Skattemeldingen må sjekkes. Post for post. Og brukes for alt den er verdt. Det enkle rådet er derfor – kjør privat strategiprosess. Det er lønnsomt og timingen er ideell – akkurat nå.

Trenger du rådgivning eller hjelp: Ta kontakt med oss på telefon 91502244 eller book møte med en rådgiver i din lokalbank ved å trykke her:

Book møte med rådgiver her