Stadig strengere krav til kontroll av kunder og transaksjoner

Vi handler mer på nett, reiser mer og kjøper flere leiligheter i utlandet. Det betyr at bankene er enda mer skjerpet for å hindre hvitvasking eller mistenkelige transaksjoner.

Det stormer rundt Danske Bank og Swedbank etter mistanker om omfattende hvitvasking, der penger har blitt sendt gjennom bankenes kontorer i Øst-Europa. Toppledere i begge de skandinaviske bankene har gått av, og det er satt i gang en rekke undersøkelser mot aktørene.

Kontrollmekanismene til bankene skal alltid hindre slike transaksjoner. SpareBank 1 Nord-Norge har i likhet med alle norske finansinstitusjoner svært strenge kontrollrutiner, som skal forebygge og avdekke forsøk på økonomisk kriminalitet og hvitvasking.

Kjenn din kunde

Ansvar for oppfølging av tiltak mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking ligger hos avdeling for Compliance («etterlevelse») og selskapsledelse, som ledes av Nina Wihuri. Hun påpeker at det fremste virkemidlet bankene har for å oppdage forsøk på hvitvasking, er å kjenne kunden godt. Det du vet om kundene skal være med på å avdekke transaksjoner som er uvanlige. Dersom slike transaksjoner utføres, skal bankens kontrollmekanismer slå inn: Hvem er avsender, hvem står som mottaker og hva er formålet med transaksjonen?

– Vi skal kjenne kundene våre og vite hva de holder på med. Det er viktig å kontrollere opprinnelsen til penger som bringes inn i kontosystemet. Dette skal gjøres uten at betalingssystemene blir mindre effektive, sier Wihuri, og legger til:

– Når man ser på hendelsene den siste tiden, ligger det i kortene at transaksjoner mot utlandet er veldig viktig å ha kontroll med.

Hvitvasking skjer normalt i tre stadier:

  • Først plasseres penger i det legale systemet
  • Deretter forsøker noen å få pengene til å fremstå som noe annet enn det de virkelig er
  • Til slutt integreres de gjennom investeringer eller forbruk

«Tradisjonell» hvitvasking der en koffert full med kontanter tas med til banken, gjelder ikke lenger. Nå foregår som oftest hvitvaskingen digitalt, og utbyttet er allerede en del av det finansielle systemet i bankene.

Må oppdatere informasjon

Utbytte fra kriminelle handlinger som gjemmes i en legal virksomhet, kan skjules som normal omsetning i en bedrift. Dermed er det vanskelig å oppdage. Da er kunnskapen om kundene og kontrollrutinene som bankene er pålagt, viktige virkemidler. Men det skal heller ikke hemme den normale forretningsdriften til kundene. De aller fleste transaksjonene er tross alt helt legitime.

– Dette betyr bare at vi må bruke mer ressurser for å kontrollere at alt er som det skal. Og så må vi få kundene til å forstå at verden har blitt sånn at vi trenger oppdatert informasjon og dokumentasjon til enhver tid – nettopp for å forhindre uønskede hendelser, sier Frode Pedersen, som er fagansvarlig for Compliance i SpareBank 1 Nord-Norge.

– Vi må ha gode prosedyrer til å håndtere situasjoner der organiserte kriminelle miljøer prøver å bruke produktene og tjenestene våre for å gjøre svarte penger til hvite penger. Det skal være flere lag i systemet som fanger opp uregelmessigheter, slik at det ikke bare avhenger av én enkelt funksjon i virksomheten, sier han.

Det er norske myndigheter som har bedt alle norske banker om å sørge for at kundeinformasjon og legitimasjon er oppdatert. 

Naturlig del av næringslivet

Hver eneste dag overføres det penger fra utlandet til den nordnorske banken. Og hver eneste dag overføres store beløp til utenlandske mottakere. Dette er helt naturlig i en landsdel med høyt aktivitetsnivå, men stiller også skjerpede krav til oversikt og kontroll. Dette gjelder ikke bare for næringslivet, men også for personer. Kontotransaksjoner i dag er helt forskjellig fra det som var vanlig for bare få år siden. Vi handler på nett fra utlandet, vi kjøper og selger leiligheter i Spania og vi reiser mer enn vi gjorde før.  Alt dette fører til grensekryssende transaksjoner som for få år siden var svært uvanlig.

– Hvordan kundene bruker banken vil derfor være avgjørende for omfanget av kontrollene som blir gjort, påpeker Wihuri og Pedersen.

Oppdager stråmenn

Kriminelle nettverk bruker ofte vanlige kunder når de skal prøve å svindle. Dette skjer ved at kunder «låner ut» kontoene sine for å kanalisere ulovlig utbytte fra et sted til et annet. De kan være rekruttert gjennom sosiale medier, de er ofte naive og opererer etter faste instrukser fra de kriminelle. Betalingen er liten, men de er like fullt med på en kriminell handling.

– Dette er såkalte stråmenn eller «muldyr», og vi avdekker ofte slike saker, sier Frode Pedersen. Såkalt «kjærlighetssvindel» og «direktørsvindel» er også bedrageri der utbytte kanaliseres gjennom muldyr og ender opp hos kriminelle miljøer, som i neste omgang finansierer alvorlig kriminalitet, sier eksperten.

Kundene skal være trygg på at bankene i Norge er underlagt et strengt regelverk, med tett oppfølging fra myndigheter og det internasjonale finansmarkedet.

– De utenlandske bankene vi gjennomfører transaksjoner mot, kontrollerer at også vi har gode prosedyrer og rutiner på dette området. Skal vi være en part i dette, forutsettes det at vi etterlever krav og forventninger til oss, understreker Nina Wihuri.

Rollen og ansvaret til SpareBank 1 Nord-Norge-konsernet er enda bredere enn kun for banktjenester, og det er tilsvarende rutiner innenfor andre finansieringstjenester, eiendomsmegling og regnskap.

Rapporterer til Økokrim

Noen ganger vil kontroller avdekke mistenkelige forhold som må rapporteres til myndighetene. Det kan også føre til at kundeavtaler må avsluttes.

– Samfunnsmessig er dette veldig viktig. Den svarte økonomien i verdenssamfunnet er en stor utfordring, og vårt ansvar er å bidra til å bekjempe dette. Vi må beskytte de finansielle systemene mot de som har uredelige hensikter, sier Frode Pedersen, og kommer med en oppfordring til slutt:

– Lån aldri bort din identitet, konto eller passord til noen. Det er det viktigste av alt!