Dette betyr det nye gjeldsregisteret for deg

1. juli 2019 innføres det et nytt gjeldsregister her til lands. Registeret gir en oversikt over all usikret gjeld, og målet er å dempe den høye gjeldsgraden i det norske samfunnet. Men hva betyr det for deg som forbruker?

Når gjeldsregisteret trer i kraft får du tilgang på en komplett oversikt over alle forbrukslån og kreditter du har, enten de er i bruk eller ikke. Det får også bankene, og det vil påvirke hvor mye de kan låne deg i forbindelse med for eksempel boligkjøp.

– Frem til nå har bankene brukt skattemeldingen for å få oversikt over kundens gjeld når de skal vurdere en lånesøknad. Nå rapporteres hele gjeldsrammen, med oversikt over usikret gjeld som tidligere ikke har vært tilgjengelig for banken, forklarer avdelingsleder Sølvi Jonas de Jong i SpareBank 1 Nord-Norge.

Hun understreker samtidig at det ikke påvirker eksisterende låneforhold, med mindre man skal utvide lånet.

Få oversikt før innføring av gjeldregisteret

Når banken nå skal vurdere kundens økonomi er det størrelsen på kredittgrensen som vektlegges – ikke hvor mye kunden faktisk har brukt.

– Alle kredittkort og forbrukslån tas med i beregningen på hvor mye du kan få i lån av oss. Har du for eksempel fire kredittkort med ramme på 50.000 kroner per kort betyr det 200.000 mindre i boliglån, selv om du ikke har brukt en krone på noen av kortene, sier Jonas de Jong.

Hun legger til at dette også gjelder når det skal beregnes hvor mye man kan få i forbrukslån av banken eller andre som tilbyr kreditt og forbrukslån.

Rådet hennes er å sette seg inn i egen gjeld før gjeldsregisteret trer i kraft 1. juli, slik at man ikke får seg en overraskelse den dagen man eventuelt skal søke om boliglån.

– Skaff deg oversikt over hvor mye du har i gjeld. Hvis du er usikker på hvordan du skal gå fram kan du avtale et møte med en av våre rådgivere, enten fysisk eller på nett. De kan veilede deg og så kan dere se på mulighetene dine sammen, anbefaler hun.

– Gjeldsregisteret er ikke skummelt

Ifølge tall fra Finanstilsynet er forbruksgjelden i Norge over 110 milliarder kroner, med en markant vekst de siste årene.

– Det har vært mange år med lav rente, lett tilgjengelig kreditt og lite arbeidsledighet. Og da blir det mye gjeld. Får man høy gjeld på boliglån og forbrukslån kan man få betalingsutfordringer, sier Jonas de Jong.

Hun mener allikevel at man ikke skal frykte det nye gjeldsregisteret og «gjeldsinformasjonsloven» som trer i kraft til sommeren.

– Jeg tror den nye loven er bra for oss alle, selv om den kan virke stram med tanke på egenkapitalskravet som allerede eksisterer på boliglån. Mange kvier seg nok for å ta tak i det som har med gjeld å gjøre, men det er ikke skummelt, mener hun.

Jonas De Jong peker på at det særlig unge som får problemer med forbruksgjeld, og at slike situasjoner kan være skambelagt. Hun forsikrer samtidig om at SpareBank 1 Nord-Norge hjelper og veileder alle – uansett situasjon.

Har du spørsmål om det nye gjeldsregisteret?