Forskjellene på boligpris og verdiutviklingen mellom by og bygd øker. Det får konsekvenser.
Bolig utgjør den største delen av formuen til de nordlendingene som har kommet seg inn i markedet, men markedsutviklingen skaper også klare vinnere og tapere. Det viser en ny rapport fra Kunnskapsbanken, utviklet av Kunnskapsparken Bodø og Nordlandsforskning.
– Vi ønsket å dykke ned i boligmarkedet, og utviklingen blir nærmere analysert i rapporten. Den drøfter også hvilke muligheter som finnes for å utjevne og skape et boligmarked som tar mer hensyn til behovet for mobilitet og bolig i alle livsfaser, sier redaktør for Kunnskapsbanken, Audhild Dahlstrøm.
Forskjellene øker
Et hovedfunn i rapporten er at forskjellene på pris og verdiutvikling mellom by og bygd øker, slik at det blir vanskeligere for de som har bolig i distriktene å flytte til sentrale strøk.
– I Nord-Norge er vi avhengige av mobilitet, for å fylle de jobbene som er ledige og utnytte all kapasitet. Rapporten peker på at prisutviklingen gjør at det blir vanskeligere å flytte på seg fra distriktet til mer sentrale strøk, for å få ny jobb eller studere, forteller Audhild.
Fra bolig til investering
De siste tiårene har boligprisene økt formidabelt, spesielt i sentrale strøk. Dermed har vi gått i retning av at boligen ikke lenger bare har en bruksverdi, men også en stor investeringsverdi. Bolig er den viktigste delen av formuen til folk flest i Norge.

– De med lavest inntekt er overrepresentert i leiemarkedet, og får dermed ikke tatt del i prisveksten og skattefordelene som ligger i det å eie bolig, sier Carl Erik Nyvold, seniorrådgiver fra Kunnskapsparken Bodø.
Han trekker fram at prisutviklingen også har en annen konsekvens for dem som ønsker å bygge egen bolig.
– I flere nordnorske kommuner risikerer man at verdien av en ny bolig kan være mindre enn kjøpe- eller byggesummen allerede før man har satt nøkkelen i døren.
Avhengig av foreldre
Hele fem av ti boligkjøpere i 20-årene fikk i fjor hjelp fra foreldre til boligkjøp. Rapporten påpeker også at unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet er avhengig av foreldre, og hvor disse har sin boligformue.
– Dersom foreldrene ikke har nytt godt av prisoppgangen vi har sett i sentrale strøk, kan det begrense muligheten de har til å gi finansiell hjelp til barna, forklarer Dahlstrøm.
Det er stor geografisk forskjell på hvor stor boligformuen er i de ulike kommunene her nord. Gjennomsnittlig boligformue i Tromsø var nesten åtte ganger høyere enn i Berlevåg.
Les også: Slik hjelper du barna inn på boligmarkedet
Boligpolitikk?
Husbankens rolle over tid blir undersøkt, og hvordan de ivaretar en viktig funksjon i forhold til skjerming av vanskeligstilte grupper og bidrar mest i de mindre og mellomsentrale kommunene i nord.
– Eksemplene i rapporten fra Rana, Kvalsund og Hamarøy viser at kommunene i samarbeid med Husbanken og private utbyggere er i stand til å realisere nødvendig boligbygging og lokale løsninger tilpasset behovene, sier Nyvold.
Og Dahlstrøm fortsetter.

– Spørsmålet som kommer i kjølvannet av rapporten er hvordan type samfunn ønsker vi å bo i og hvilke muligheter ønsker vi at våre unge skal ha? Dette handler både om mangfold og unge menneskers mulighet til å etablere seg i by og bygd i landsdelen. Utviklingen vi ser gir grunn til å spørre seg om vi trenger en mer aktiv og samlet boligpolitikk.