Finn ut hvor mye mindre du får pr. måned som pensjonist

Du trenger ikke lure på hvor mye mindre du får utbetalt som pensjonist. Tallene er tilgjengelige i nettbanken. Det tar bare noen sekunder å finne ut av. Ser det ille ut, kan du kanskje gjøre noe med det.

Mange av dagens yrkesaktive aner ikke hvor mye de har spart opp til pensjon – langt mindre hvor mye de vil få utbetalt pr. måned idet nøklene til arbeidsplassen leveres og pensjonisttilværelsen inntreffer.

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen

Da skulle det vel ikke være noen grunn til å leve i uvisse, eller…?

Forbrukerøkonomen tror frykt er en del av grunnen til at så få benytter de tilgjengelige tallene. Folk vet at utbetalingen pr. måned kommer til å gå ned når inntekten heter pensjon i stedet for lønn, men det oppleves skummelt å se hvor mye.

– De fleste vil nok få sjokk når de finner ut av det. Det nytter i hvert fall ikke å vente, dette er ikke noe som går over. Det blir faktisk verre, sier Tofteng Eliassen og viser til følgende eksempel om du selv er 42 år med en 20 år eldre mor:

  • Med en lønn på 500.000 kroner og 40 tilbakelagte år i arbeidslivet, vil moren få utbetalt 270.000 kroner pr. år i grunnpensjon fra NAV idet hun går av ved fylte 62 år.
  • Dersom dagens 42-åring vil gjøre som sin mor om 20 år, gå av ved fylte 62 år, vil vedkommende oppleve at grunnpensjonen er ytterligere redusert.
  • Til tross for lik lønn og like mange yrkesaktive år, vil 42-åringen få 90.000 kroner mindre i grunnpensjon enn sin mor.
  • 180.000 kroner er grunnpensjon fra NAV for dagens 42-åring ved karriereslutt.

– Det er 7.500 kroner mindre hver måned enn hva moren fikk, og nesten 27.000 kroner mindre enn lønnsutbetalingen måneden før. Og vi vet allerede at mange av dagens pensjonister opplever sin nedgang som krevende, legger forbrukerøkonomen til.

Eksempelet viser utviklingen fra én generasjon, til neste. Datteren eller sønnen får betydelig mindre enn sin mor til tross for at de i eksempelet har gjort samme jobben, tjent like mye og jobbet like mange år.

– 42-åringen i eksemplet må dessuten jobbe to år ekstra for i det hele tatt ha rett til pensjon fra folketrygden, utdyper Linda Tofteng Eliassen.

Går du inn på norskpensjon.no eller i nettbanken og sjekker din egen pensjonsprognose, bør sjokket over realitetene motivere til å gjøre noe.

Pensjonen til den enkelte som har vært i arbeidslivet, består av ytelsene fra folketrygden (i eksempelet om dagens 42-åring og moren) og tjenestepensjon innbetalt av arbeidsgiver(e). I tillegg kan den enkelte opprette private pensjonsspareordninger. Prognosen du ser på norskpensjon.no eller i nettbanken, er iberegnet pensjonsytelsene du har opparbeidet hos arbeidsgiver(e).

– Sparing kan også være pensjon. Sett av penger på en konto eller i et fond for å bruke i pensjonstiden. Opprettes en såkalt IPS-konto (individuell pensjonssparing) blir pengene bundet til du er pensjonist, og du oppnår skattefordel mens du er yrkesaktiv og sparer. Velger du å sette av penger til pensjon på en ordinær sparekonto, anbefaler jeg å døpe denne kontoen til «pensjonskonto». Det viser seg da at terskelen for å ta penger fra denne, blir høyere. Enkel psykologi som sikrer mer penger i pensjonisttiden. Gjør det som passer deg best. Men: Gjør noe.

Forbrukerøkonomens råd er todelt, men likevel enkelt:

1) Sjekk din egen pensjonsprognose.

– Se på tallet, mål det opp mot dagens lønn og ta realiteten innover deg.

2) Start ei langsiktig spareordning som passer deg.

– Kan du sette av 1.200 kroner pr. måned? Klarer du 2.000? Er du tidlig ute og fordeler sparingen over mange år, holder det kanskje med noen hundrelapper. Sett sparingen på pause i perioder hvis det skjer ting.

– Jeg har aldri opplevd at noen har kommer til meg og sagt: Å nei, jeg har gjort noe dumt. Jeg har spart penger… Det blir aldri feil å spare, slår forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen fast.