Evnen og viljen til å lære og å tilpasse seg vil skille vinnerne fra taperne i arbeids- og næringsliv i årene som kommer

Det er bare å slå fast: Vi lever i en tid der ekstraordinær teknologisk utvikling driver enorme endringer i samfunns-, arbeids- og næringsliv. Endringene skjer nå, og omtales som den fjerde industrielle revolusjon.

Sammenlignet med de tre foregående industrielle revolusjonene (kort fortalt; dampmaskiner, elektrisitet/masseproduksjon og IT/elektronikk) utvikler ikke den fjerde seg lineært. Den intensiveres eksponentielt med hensyn til fart og effekt av endringene. Alt tyder på at denne revolusjonen vil bli mer fundamental enn de foregående. Digital teknologi smelter sammen med fysiske, biologiske og økonomiske systemer, og snur gradvis samfunnet opp-ned. Er du forberedt?

Det går bra, enn så lenge

Stadig oftere eksponeres vi for et dystert fremtidsbilde: Næringslivet evner ikke å omstille seg, oljeprisen faller, flere vil bli uten arbeid, pensjonene vil ikke strekke til, for å nevne noe. Men på tross av dommedagsprofetenes dystopiske spådommer, har utviklingen foreløpig gitt motsatt resultat; økt etterspørsel etter arbeidskraft, økt etterspørsel etter norske varer og tjenester, økt kjøpekraft, reduserte priser, mer velstand og et radikalt enklere liv. Overdriver vi frykten?

Neppe. Vi kan slå fast at det meste er blitt smartere. Skattemyndigheter og skattemelding, helsevesen, skole/utdanning, transport, underholdning, smarte hus, smarte biler, smart handel, media og bankene for å nevne bare noen områder. Utviklingen drives av de store globale tekno-gigantene. De former økonomien og markedene, og dermed også arbeidsmarkedet. Da trenger man ikke være spåmann for å forutse at tradisjonell virksomhet og tradisjonelle arbeidsplasser står for fall. Vi snakker altså ikke om, men når.

Offensiv tilnærming til fremtiden

Heldigvis er det mange som alt har tatt realitetene innover seg. I en fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for SpareBank 1 Nord-Norge, forteller 52 prosent av de unge (25 – 34 år) i landsdelen at de forventer å skifte yrke i løpet av arbeidslivet, mot beskjedne 5 prosent blant de over 55 år. I samme undersøkelse svarer 31 prosent av de unge at de forventer å utdanne seg i minst to forskjellige retninger i løpet av arbeidslivet. Bare 6 prosent av de over 55 år sier det samme. De som ser for seg karriereskifte etter fylte 55 år forventes å bli langt flere i tiden fremover. Spesielt fordi man etter hvert må belage seg på å stå i jobb lengre for å kunne finansiere egen alderdom.

Å tilpasse seg den nye virkeligheten vil for mange bety at man må tilegne seg helt ny kunnskap. For noen vil det kanskje dreie seg om helt ny utdanning. Det som er sikkert er at vi alle må revidere livsplanen vår. Dette er uavhengig av om du er privatperson eller bedrift. Risikoen ved å utsette eller neglisjere denne jobben, er å ende opp helt utenfor arbeidslivet.

Under følger noen sentrale punkter for å komme i gang med revisjonen:

  • Lag en nøyaktig og ærlig beskrivelse av nå-situasjonen.
  • Hva ønsker du å gjøre i fremtiden?
  • Har du den kompetansen som kreves for å realisere planen/fremtiden?
  • Er du villig til å gjøre det som kreves for å dekke eventuelle kompetansegap?
  • Har du ressurser og kapital til å gjennomføre dette?

En av de beste gavene du kan gi deg selv akkurat nå, er å forplikte deg til det du anser som din fremtid. Lag en plan, hold deg til planen og jobb målrettet. På denne måten sikrer du deg en plass også i den nye arbeidshverdagen. For den kommer, og da er det best å være forberedt.

Tromsø, 18. juni 2019

Ronni Møller Pettersen

Konserndirektør, SpareBank 1 Nord-Norge

Kontaktperson

Ronni Møller Pettersen
konserndirektør salg og kunderelasjoner, SpareBank 1 Nord-Norge