-Sjekk deg selv i gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret som åpnet 1. juli vil gi folk flest bedre oversikt over egen økonomi. Spesielt ved boligkjøp blir gjeldsregisteret et viktig sted å forberede seg før en søker om lån.

De fleste av oss har opp gjennom årene hatt ulike typer fordelskort og bonuskort som vi ikke bruker lenger, men vi har ikke avsluttet kredittrammen. For eksempel; Coopkort Trumfkort, IKEA Familykort, bonuskort fra flyselskaper, hotellkjeder, bensinstasjoner eller kredittkort vi har fått ved kjøp i elektronikk- og møbelbutikker. I tillegg kommer kreditt innvilget av forbrukslånbanker og tradisjonelle banker.

-De fleste kunder har en sunn økonomi og kontroll over egen utestående forbruksgjeld, men jeg tror mange ikke har oversikten over de kredittrammene de har fått innvilget ulike steder. Dette kaller vi for sovende kreditt. Nå når gjeldsregisteret åpner vil jeg anbefale alle å logge seg inn for å få oversikten over dette, sier Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.

For privatpersoner er det gratis å sjekke seg selv i gjeldsregisteret. Ved hjelp Bank ID logger du deg inn via nettsiden norskgjeld.no. Gjeldsinformasjonen om deg kan kun hentes av finansforetak som banker, og ikke av andre selskaper som ønsker å gjøre en kredittsjekk av deg. Informasjonen i registeret skal oppdateres minst en gang i døgnet, og alle aktører som tilbyr usikrede lån må levere opplysninger om kundenes gjeld innen 1. juli 2019.

Det holder ikke å «klippe kortet», du må kontakte finansforetaket som har gitt deg kredittrammen for å få fjernet den sovende kreditten.

Kredittrammene du har fått innvilget vil ha betydning for hvor mye du kan låne, for eksempel når du skal kjøpe deg bolig, men også hvis du skulle trenge andre former for kreditt. Gjeldsregisteret betyr at kredittkortselskaper og andre aktører som tilbyr kreditt blir pålagt langt strengere retningslinjer enn i dag.

Venter at mange vil rydde i egne kredittkort

-Mange vil nok bli overrasket over hvor stor innvirkning disse kredittrammene vil ha på muligheten de har til å få et nytt lån innvilget. Vi forventer at mange kunder vil få øyene opp for dette, og gjøre en god ryddejobb med å kvitte seg med kredittkort de ikke trenger i tiden som kommer. Selv om dette medfører litt ekstra arbeid, vil det er være en god øvelse for å få oversikt over egen økonomi, sier Eliassen

En god forberedelse før du skal kjøpe bolig

-Går du med tanker om å kjøpe en ny bolig er det en god forberedelse til boligkjøpet å skaffe seg oversikt over egen usikret gjeld gjennom gjeldsregisteret. Her vil du se hva bankene må ta hensyn til når de skal innvilge boliglånssøknaden. Spesielt hvis du finner drømmeboligen litt spontant, og ønsker å legge inn bud er det mulig at disse kredittrammene kan hindre deg fra raskt å få et finansieringsbevis. Det kan ta noen dager å få slettet kredittrammen, slik at endringene viser i gjeldsregisteret.

Juster kredittrammene

-Å ha et kredittkort kan være praktisk i mange sammenhenger, men vi kan alle få et mer bevisst forhold til hvor høye kredittrammene vi er gitt, og vurdere om rammene bør reduseres. Du trenger kanskje ikke en større kredittramme enn 5000 kroner på bensinkortet, men har automatisk fått innvilget 40.000 kroner da du bestilte kortet.

Gjeldsregisteret er et helt nytt system og mange data fra ulike aktører skal samles på på et sted. Det kan bety at ikke all usikret gjeld viser hos den enkelte de første dagene registeret er i drift.

Fakta om gjeldsregisteret

  • Et norsk gjeldsregister har vært på trappene i flere år.
  • Barne- og likestillingsdepartementet ga i fjor konsesjon til tre private aktører, som skal drive hvert sitt register og ta betalt for søk i registeret.
  • I registeret vil all informasjon om nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld vises og informasjonen blir oppdatert minst én gang i døgnet.
  • Usikret gjeld utgjør rundt tre prosent av husholdningenes samlede gjeld, men 14 prosent av samlet rentebelastning. Årsvekst i utlån på 11 prosent per 30. september i fjor.
  • Mislighold og tap på forbrukslån er høyere enn for andre typer lån til privatpersoner.

Kilde: Finanstilsynet/ Norges Bank