Overgangen fra barne- til ungdomsskolen kan føles stor. Her er rådene til foreldre og barn

Skiftet mellom barne- og ungdomsskolen kan være skremmende for mange. Etter sju år i trygge omgivelser skal barnet ta fatt på en hverdag med nye klassekamerater, fag og rutiner.

Ørjan Holthe Holstad er sosiallærer ved Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø. Nå tar han og kollegene imot et nytt kull med spente åttendeklassinger, som over sommeren har tatt steget fra barne- til ungdomsskolen.

– Jeg vet at det mye usikkerhet og frustrasjoner i forkant av overgangen. Syvende og åttende klasse er på mange måter ikke så veldig forskjellig. Men det er større individuell frihet og ansvar i ungdomsskolen, sier Holstad.

Den erfarne læreren forklarer at det faglige er nokså likt, og peker på karakterer, nye klassesammensettinger og lunsjrutiner som noen av de største endringene.

– Ikke legg karakterpress på barnet

En av forskjellene Holstad trekker frem er karakterer i fag, orden og oppførsel.

– Her prøver vi å ha en flytende overgang, og starter ikke med så tung vekt på karakterer. Det viktigste er å få ungene inn i de nye systemene. I senere år har lærerne jobbet med å tone ned alt som har med karakterer å gjøre, sier han.

Holstad oppfordrer foreldre til å ikke legge for mye press og forventning på barnas skuldre. Han er opptatt av at elevene ikke skal settes i bås på bakgrunn av karakterer.

– Foreldrene kan fokusere på prestasjonen i seg selv, og ikke sammenligne barnets karakter med resultatene til for eksempel eldre søsken. Det skal føles trygt å komme hjem med en karakter. Så kan man heller ta en prat rundt hva som er bra og hva som kan gjøres bedre, råder han.

Holstad understreker samtidig at det skal oppleves som positivt å få gode resultater. Han viser også til karakterene i orden og oppførsel som viktig hvis barnet skal søke en eventuell sommerjobb.

Nye og ukjente klasser

En kjent problemstilling er at de de vante og trygge klassene fra barneskolen splittes når man begynner på ungdomsskolen. Kanskje har barnet havnet i en annen klasse enn bestevennen eller -venninnen.

– For noen oppleves dette som en krise, og det er forståelig. Men selv om bestevenner går i forskjellige klasser så beholder de den sosiale relasjonen. Man møtes i friminuttene og slutter jo ikke å omgås på fritiden bare fordi man går i forskjellig klasse, reflekterer han.

Holstads erfaring er at betydningen av hvilken klasse man går i etter hvert har minimalt å si for elevene. Han råder alle til å se på et nytt klassemiljø som muligheten til å få nye venner, og foreslår at foreldrene kan dele egne erfaringer hvis barnet gruer seg til å begynne i ny klasse.

– Fortell dine egne historier. Man glemmer ofte hvordan man hadde det selv, men vi har jo alle vært gjennom denne overgangen og usikkerheten. Forklar at det er normalt og at alle går gjennom det. De trenger å høre hjemmefra at det kommer til å gå fint. Normaliser det i stedet for å kriseforklare det. Det som betyr mest er at eleven ikke gruer seg til å gå på skolen.

Hold på gode matrutiner

På barneskolen spiser klassen lunsj sammen i klasserommet. Denne oppfølgingen forsvinner til en viss grad når man begynner på ungdomsskolen.

– Hvis man har gode rutiner med frokost og matpakke fra barneskolen er dette absolutt noe man som forelder bør videreføre, konstaterer han.

Han opplever en økende trend der elevene nedprioriterer både frokost og lunsj.

– Det er mange elever som ikke har med seg skolemat, og ikke spiser frokost. Jeg mener at dette er en uheldig og svært negativ utvikling. Hvis du skal jobbe hardt med hodet en hel dag, og hverken har spist frokost eller lunsj, så får du konsentrasjonsvansker, sier Holstad.

Anbefalingen hans er å legge til rette for at barnet starter dagen med frokost og at det har en matpakke med i sekken. Han legger vekt på viktigheten av at en ungdom i vekst får i seg nok næring, spesielt når den skal prestere på skolen.

Til slutt har Holstad en oppfordring til ungene som nå begynner på et nytt kapittel:

– Ta med energien fra barneskolen. Tør å lek ute i friminuttene, bruk utearealer og spill fotball, basketog andre idretter. Og husk at ungdomsskolen ikke er en endestasjon, smiler han.

Er poden snart «voksen» og ønsker mer innsikt i egen økonomi? I SpareBank 1 Nord-Norge kan man få mobilbank fra man er 13 år. Les mer om mobilbanken her!