Ryddet 200 tonn søppel fra nordnorske strender

Frivillige fra hele verden står i kø for å få lov til å rydde plast i Nord-Norge. Amalia og Elise har vært med å holde 350 strender rene for ketchupflasker, kaffelokk og annet plastsøppel.

Strand på strand langs kysten er ryddet, fra Helgeland helt til Kirkenes. Flere hundre tonn plastsøppel har funnet veien til en trygg deponeringsplass. Både store og små strender i Båtsfjord, Sørøya, Vadsø, Alta, Kirkenes, hele Troms og store deler av Nordland er saumfart.

Kaster ketchup og kaffe

Og hva finner de mest av på nordnorske strender? Fiskegarn, plastkasser og taurester fra fiskeri og oppdrett, samt ketchupflasker og kaffelokk. Det er også overraskende mange deodoranter, barberhøvler og snusbokser som ligger og slenger.

– Mer enn 50 prosent av plasten kommer fra Norge, og vi kan ikke bare skylde på at folk ikke rydder etter seg når de griller. Vi anslår at kun 5-10 prosent stammer fra personlig forbruk. Det er mye som kommer fra fiskebåter, og det er et stort problem at det ikke finnes gode muligheter for fiskere til å levere avfall, sier Trond Strandvoll, toktleder for den den ideelle organisasjonen «In the Same Boat»

Rydder hele Norge

Organisasjonen gjennomfører den store ryddeaksjonen, der målet er å rydde hele Norskekysten i løpet av fem år. En spesialbygd båt sørger for at det er mulig å kjøre innom mange steder det er vanskelig å nå. De har ryddet mange strender som ligger øde til, uten veiforbindelse og langt fra folk. Forsøplet er de likevel.

– Jeg har aldri sett en strand uten plastsøppel. Det er en kjempestor dugnad, og vi må alle bidra til å få det til, sier toktlederen.

Ruben Oddekalv og Trond Strandvoll med en av de største plastsynderen på nordnorske strender: ketschupen.

Plastsøppelet ryddes av mannskapet på båten og lokale frivillige som har lagt depoter klar for henting. Flere organisasjoner, ryddelag og friluftsråd har bidratt, men ofte er depotene vanskelig å hente ut uten båt.

Ventelister av frivillige

Det er ikke bare folk i nord som er ivrige etter å rydde kysten for plast. Utenlandske frivillige står i kø for å mønstre på. De utgjør et team på 6-10 personer til enhver tid, og byttes ut etter fire til seks uker for å slippe nye til fra de lange ventelistene. De frivillige kommer fra alle verdenshjørner: Canada, New Zealand, Frankrike, Polen, Russland. Reisen til Nord-Norge har de betalt av egen lomme. Miriam Wolff fra Tyskland er en av dem.

– Jeg ville lære mer om plastsøppel og hvordan vi kan kjempe mot det. Derfor meldte jeg meg som frivillig og hoppet på båten i Vardø. Det er faktisk sjokkerende å se hvor mye plast vi finner hver eneste dag, sier 24-åringen.

Tyske Miriam Wolff kom på i Vardø og har ryddet seg nedover kysten.

Ville gjøre noe

Elise Chalcraft fra Sveits er en annen idealistisk frivillig som har betalt for å være med på tokt. 21-åringen har plukket plastsøppel siden hun var liten, og er i gang med en master i bærekraft.

– Jeg har lært utrolig mye på denne turen, og vi har virkelig hentet betydelige mengder. Hver minste søppelsekk betyr noe i det lange løp, mener hun.

Elise Chalcraft er en av de frivillige som har betalt av egen lomme for å rydde plast langs strendene.

Franske Andrea Bresson (25) meldte seg som mannskap fordi hun ville gjøre noe konkret for miljøet. Ikke bare snakke om det.

– Når jeg leste om dette prosjektet, visste jeg bare at måtte bli med. Jeg ville reise, se landsdelen og gjøre noe meningsfylt samtidig. Vi må hjelpe havområdene, ikke bruke det som en søppelplass, fastslår Bresson. 

Andrea Bresson ville reise og gjøre noe meningsfullt samtidig. Dermed ble det plastrydding.

På toktet fra Helgeland til Kirkenes har de hatt følge av MS Miljødronningen, en stor katamaran som tilhører Norges Miljøvernforbund. Dermed har enda flere frivillige fått muligheten til å bli med å rydde

Største enkeltsatsing

SpareBank 1 Nord-Norge har bidratt til dugnaden gjennom samfunnsmidler. For da banken i 2018 ba folk i nord om innspill til hvordan de skulle bruke samfunnsutbyttet, utmerket plast som tema seg.

– Veldig mange folk vi snakket med var opptatt av å kjempe mot plast. Derfor var det naturlig at plast ble det første temaet i vår strategi for å utvikle landsdelen gjennom samfunnsmidlene, det som kalles Samfunnsløftet, sier konsernsjef Petter Høiseth i SpareBank 1 Nord-Norge.

Dermed var plastløftet født, og den største enkeltsatsingen på to millioner kroner ble gitt til «In the Same boat.»

For panteordning

Trond Strandvoll mener den største utfordringen er mangelen på gode innleveringspunkt for søppel, spesielt på steder der det er dårlig veiforbindelse. Derfor skal organisasjonen i gang med et prøveprosjekt med en «søppelbåt» for hytter og hus på Helgeland. Like viktig er det å få en panteordning for plast opp å stå i Norge.

– Vi bør gi plasten en verdi, og gi folk betaling for å levere inn plastsøppel. Ingen kaster penger på havet, mener toktlederen.

Mest effektivt med strandrydding

I en rapport som ble publisert for Kunnskapsbanken i 2019, kommer det fram at strandrydding er mest effektivt for å bekjempe plast. Årsaken er at konsentrasjonen av plast er to tonn per kvadratkilometer i strandsonen, mot 70 kilo per kvadratkilometer på havbunnen. Rapporten har også tall på at ryddeaktiviteten har økt i Nord-Norge. Fra 2016 til 2017 ble aktiviteten doblet, og 2018 var et rekordår i hele Norge. I løpet av året var over 100 000 nordmenn ute på norske strender for å fjerne plast.