Ungdom åpner minnebanken til de eldre på skrivekurs

Fjorten dager tok det da Anna Sivertsen som barn reiste med båt fra USA. Nå får 13-åringene Amalie og Thea-Charlotte minnene hennes ned på papiret i et unikt skriveprosjekt mellom eldre og ungdom.

– Jeg er født i USA, men da jeg var liten tok mamma og pappa med seg alle sju barna og flyttet til Sverige. Under krigen traff jeg en norsk flyktning fra Tromsø. Siden har jeg bodd her, forteller Anna Elvira Sivertsen.

– Hvor lang tid brukte dere på å reise, spør 13-årige Amalie Lyngmo Johansen.

– Det tok fjorten dager. I dag flyr du på noen timer, sier Anna. 

På Mortensnes sykehjem er skrivekurset «Snakk for deg sjøl» for eldre og ungdom i gang. Dagens tema er reise, og 8. klassingene fra Langnes skole og de eldre beboerne fester sammen reiseminnene fra gamledager ned på papiret. De eldre forteller, de unge skriver.

– Det er spennende å høre historiene om hva de har opplevd. Det var nok ganske annerledes å reise før. I dag sitter alle med telefonen når de reiser noe sted. Før måtte de snakke sammen og være sosial, sier Thea-Charlotte Bjerk Kristiansen. 

Thea-Charlotte og Amalie på 13 skriver ned reisehistorier fra Anna Sivertsen i skrivekurset Snakk for deg sjøl.

Finner felles møtepunkt

Hun og Amalie Lyngmo Johansen har fått fri fra skolen for å være sekretærer for Anna og de andre beboerne på sykehjemmet. De fleste av deltakerne har en demenssykdom. Anna Sivertsen har ikke det, men hører og ser dårlig. Da er det godt å ha noen som skriver ned det hun husker fra hun var barn. Det kan være et minne om noen, om kjærlighet, et hus, en gave.

– Vi har ulike tema hver gang. De eldre og unge finner forståelse for hverandre og det er utrolig fint å være til stede, forteller prosjektleder Rebekka Brox Liabø.

Skjer noe magisk

«Snakk for deg sjøl», er hjertebarnet hennes. Skriveverkstedets fremste mål å fremme de unges egen stemme. De skal føle at tankene, meningene og refleksjonene deres er viktige – hver eneste en. I møtet med de eldre skjer noe magisk.

– De sitter foran en eldre person med demens, og da må de være til stede i nuet og bare lytte. Elevene kjenner at de er verdifulle, og at det er viktig at de er her, sier Liabø, som håper på en hyggelig bieffekt av møtene:

– Kanskje noen av ungdommene får lyst til å velge denne retningen i sine studievalg?

Åpner minneboksen

I en hvit, liten koffert med grønt silkefór skjuler det seg slitte, falne bilder, bøker og kort fra gammelt av. Tingene fungerer som minne-triggere for de eldre. Når de sitter med gamle bilder mellom hendene, åpnes døren til fortiden. Opplevelsene kommer tilbake.

– De eldre føler seg sett og hørt. Når teksten blir lest opp på slutten av kurset, har de kanskje glemt teksten allerede. Men de blir alltid veldig glade for å høre historien om seg selv igjen, sier Brox Liabø.

Gamle, falne bilder, bøker og papir fungerer som minne-triggere for de eldre når de skal fortelle historien sin. Foto: Renate Pettersen.

Feirer med brus og kjeks

Kursene starter med en presentasjonsrunde, og de eldre «får» en ungdom hver som sekretær. De sier en setning om for eksempel å reise, og til sammen blir de til et fellesdikt. Deretter skriver ungdommene ned historien de eldre har å fortelle, før alle enkelttekstene leses opp til slutt.

– Vi feirer alltid med mozell og bokstavkjeks. Den gode opplevelsen sitter i, også for de som har demens og ikke husker, sier Rebekka Brox Liabø.

Viktig prosjekt

For SpareBank 1 Nord-Norge er Snakk for deg sjøl et viktig prosjekt i Samfunnsløftet, som er strategien for å bruke samfunnsmidlene. Det nordnorske samfunnet eier nemlig 54 prosent av konsernet, noe som betyr at en tilsvarende andel av overskuddet går tilbake til folk i nord.

– Da vi i 2018 ba om innspill til hva vi skulle bruke utbyttet på, utpekte unge i landsdelen seg som det folk var mest opptatt av. Snakk for deg sjøl er et prosjekt som kommer inn under vårt satsingsområde ungdom, og gjenspeiler det Nord-Norge vil ha, sier Clara Malm-Nicolaisen.

FELLESDIKT: Et barndomsminne

Å leke røver og politi
Å gå i skogen med min bestemor som bestandig hadde tid til å ta meg med.
Å leke slåball med de andre ungene på Rebbenesøya.
Å få skoleferie og kunne være oppe lenge og slå ball
Jeg husker at alle ungene i gata satt på taket og kikka på naboen da jeg vokste opp i Grønnegata.
I påska når alle var på hytta så akte vi og sto på slalåm
Jeg husker da jeg var fire år og gikk meg vill i Danmark
Jeg husker da jeg og bror lekte på lekeplassen i som far hadde lagd av trær og busker
Jeg husker første gang søstera mi lærte meg å sykle. Jeg velta hele tida, men så begynte jeg å trø og trø og trø og til slutt så fikk jeg det til!
Jeg likte veldig godt å sykle, og pappa kjøpte tohjulssykkel til meg selv om han ikke fikk lov av mamma.
Jeg husker jeg datt oppi en fontene da jeg skulle fiske opp en enkroning.
Vi rodde over sundet der kirkegården i Tromsdalen er nå. Der lagde vi bål. Og så rodde vi tilbake og ingenting var mer spennende enn det.
Mitt beste minne er da jeg ble storesøster. Det var fint.

Fakta: Snakk for deg sjøl

  • Startet i 2012 med Rebekka Brox Liabø som prosjektleder og Kristina Junttila som kunstnerisk leder.
  • Prosjektet skal motivere barn og ungdom til å være på skolen, få formidlingsglede og oppleve egenverdi.
  • Det har også som mål å bidra til at flere ungdommer fullfører videregående skole
  • Snakkmetodikken inneholder sju aktiviteter: Skriveverksted for barn og unge, teaterforestillinger, forskning, integreringsprosjekt med flerspråklig ungdom, møteplass mellom generasjoner og kompetanseheving i Snakkmetodikk for lærere.