Linda Tofteng Eliassen IPS

Hvem passer IPS for?

Skal du gjøre pensjonssparingen i fond utenfor eller i IPS? Det er ikke sikkert det er enten eller, for mange er det ja takk, begge deler. 

Bør du spare ekstra til pensjon? Ja, de aller fleste bør det, for det du vil få fra folketrygden og tidligere arbeidsgivere vil til sammen ikke være mye sammenlignet med det du får i lønn mens du er yrkesaktiv. Hvordan bør du spare til pensjon? De to hovedformene for pensjonssparing er IPS (individuell pensjonssparing med skattefordel) og fondssparing i for eksempel pensjonskonto eller aksjesparekonto. Her skal vi forsøke å forklare fordelene og ulempene med de to.

22 prosent skattelette med IPS

Det er skattefordelen som gjør IPS lønnsom. Du får nemlig igjen 22 prosent av sparebeløpet på skatten. Det maksimale sparebeløpet er 40 000 i året, noe som vil si at du får igjen 8 800,- på skatten. Du må imidlertid betale inntektsskatt av IPS-pengene når de utbetales som pensjon, så du får altså ikke ettergitt skatten, men utsatt den. Du kan se på skattefordelen som et rentefritt lån, og det er når du investerer skattefordelen i fond at du får gevinst. Vi kan se på et regneeksempel for å illustrere hva denne skattefordelen utgjør over tid:

Dette tjener du etter 20 år i fond

La oss si at du sparer 2000,- i måneden over 20 år i fond. Da har du etter 20 år spart 480 000,- og denne summen har gitt en avkasting på 406 032,-*. Den samlede summen på det du har spart og fått i avkasting er da 886 032,- 

Dette tjener du etter 20 år i IPS

Men la oss si at du i stedet for fond sparer den samme summen i IPS. Du setter altså av 2000,- i måneden som blir 24 000,- i året. Av dette får du 22% tilbake på skatten. Det blir 5280,-. Da blir den samlede summen du investerer i året 29280,-, forutsatt at du sparer beløpet du sparer i skatt på IPS.

Du investerer altså mer når du sparer med IPS enn hvis du sparer i fond på grunn av skattefordelen.

Etter 20 år har du spart 585 600,- og fått en avkasting på 495 359,-*. Den samlede summen på IPS blir da 1 080 959,-

(*Avkastningen i eksemplene er forutsatt at du har investert alt på IPS-kontoen i aksjefond og er beregnet med en forventet avkastning på 5,5 prosent.)

Betydelig forskjell

Hvis vi ser på de samlede totalsummene fra IPS og fondsparing over 20 år er de henholdsvis 1 080 959,- og 886 032,-. Du sitter altså igjen med 194 927,- mer hvis du sparer i IPS.

Eksempel på aksjesparing i IPS og fond. I eksemplet er sparingen satt til 24 000,- i året, men det er mulig å spare opp til 40 000,- i året i IPS.
Beregningene er gjort med en forventet avkastning på 5,5 prosent, som er et estimat som er gjort ut fra historisk avkastning, men det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvor stor avkastningen vil bli.

Mest lønnsom, men minst fleksibel

Så hvorfor sparer ikke alle bare til pensjon i IPS når det gir en så betydelig skattefordel? Årsaken er at pengene du setter inn er låst fram til du går av med pensjon, så du kan tidligst begynne å bruke av dem når du fyller 62 år. De vil da bli utbetalt fram til du fyller 80 år. 

– IPS er den mest lønnsomme måten å spare til pensjon, men det er også den minst fleksible. Jeg anbefaler alle til å gjøre en vurdering av sin egen situasjon og se om du vil ha maksimalt utbytte av sparepengene med IPS og vente med å bruke dem til du blir pensjonist, eller om du heller vil ha noe lavere utbytte på deler av pensjonssparingen, men anledning til å bruke sparepengene når du vil. Da kan det hende at du i tillegg bør spare noe pensjonssparing i fond utenfor IPS, og dermed ikke ha binding på uttak på alt du har spart til pensjonsalderen, sier forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge, Linda Tofteng Eliassen. 

Sjekk hva du vil få i pensjon

For de som lurer på hvor mye de ligger an til å få i pensjon er det en god idé og gå inn på https://www.norskpensjon.no/. Der kan du se alle pensjonsavtalene du har hatt fra ulike arbeidsgivere, hvor mye du så langt har spart opp i pensjon og hvor mye du kan forvente å få fra Folketrygden. Mange vil nok få seg en overraskelse når de ser hva de vil få å leve for når de pensjonerer seg.

Neste generasjon får betydelig mindre i pensjon

Linda påpeker at behovet for egen pensjonssparing bare vil bli høyere i årene som kommer, i og med at de som er yrkesaktive i dag vil få utbetalt mindre fra staten i pensjon, enn det dagens pensjonister gjør.

– Jeg vil få langt mindre utbetalt fra Folketrygden enn det mine foreldre fikk. Det er fordi det blir flere eldre og fordi de lever lenger, så de pengene staten har å bruke på pensjon må fordeles på flere over lengre tid.  Dette står ikke i stil med at forbruket i Norge stadig øker, så mange venner seg på en levestandard som de ikke kan opprettholde når de blir pensjonister. Det er derfor viktig at den enkelte tar seg tid til å se på hva de kan forvente å få i pensjon, og se om de kan justere noe av forbruket de har i dag over på sparing. Det handler egentlig bare om å gjøre noe av dagens inntekt om til framtidig inntekt, sier Tofteng Eliassen.