Med budsjett og dyre vinterjakker på timeplanen

På Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø sitter en spent klasse klar for en skoledag utenom det vanlige. Den vante undervisningen er erstattet av spørreskjema på mobilen, kahoot og masse lapper på veggene.

Rådgiver Katrine Eilertsen i SpareBank 1 Nord-Norge er en del av et team på fem rådgivere som denne morgenen tar over hele 9. trinnet. Undervisning i privatøkonomi står på på dagsorden, et samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap (UE) og Sparebank 1 Nord-Norge.

Del av samfunnsansvaret

Banksjef Lars Nymo Trulsen understreker at det er en del av Sparebank 1 Nord-Norges samfunnsansvar å lære barn og unge om økonomi.  Det er bankens bidrag til å få mer privatøkonomi inn i skolen, og det er viktig å by på kunnskap fra fagområdet. En annen stemme inn i klassen er også viktig.

– Vi har holdt på med det i ti år, og det er utrolig givende. Det er fantastisk artig å møte så mye engasjert og reflektert ungdom, med mer eller mindre klare planer om framtida. Kanskje vi hjelper dem å se enda litt klarere hva de ønsker seg for framtiden også.  Hvem kunne vite at budsjett er spennende, sier Nymo Trulsen.

MOTIVERTE: Iben Cathrin Christiansen, Anita Hestvik, Madeleine Solheim, Katrine Eilertsen, Jan Tore Olsen og Lars Nymo Trulsen utgjør Tromsø-teamet som skolerer ungdommene i privatøkonomi.

Elevene velger selv

Rådgiver Katrine Eilertsen er med på opplegget for fjerde gang, og synes det er utrolig gøy. Hun snakker om personlig økonomi og karrierevalg i de tre timene undervisningen varer.

– Det er spennende å hjelpe elevene å velge hva de skal bli når de blir stor. De får kjenne litt på hva de selv er god på, og ikke nødvendigvis hva bestevenninnen er god på, sier Eilertsen.

Selve undervisningen foregår ved at elevene må svare på et spørreskjema på mobilen, med spørsmål om hvilke interesser de har, hva de har lyst til å jobbe med og hva de tror de vil tjene per måned.

– Og så må de jo velge hvordan de vil bo. De kan velge alt mellom hybel til stort hus med garasje. De kan velge om de vil ha en liten bil, familiebil eller heller ta buss eller tog, sier hun. 

Budsjettet må gå opp

Deretter er det en time med budsjett, med plakater som henges opp på veggen ala «Luksusfellen». Elevene får velge hvor mye de har lyst til å bruke på hver post, hva de tror det koster med mat, hus, bil, klær og fritidsaktiviteter. Sparing, forsikring og andre utgifter må de selv legge inn for å få budsjettet til å gå opp.

– Har du bil, må du jo regne med å betale forsikringer. Så kan de vurdere om de trenger bil, for de sparer jo da mer penger, sier Eilertsen, som opplever veldig ulik tilnærming fra elev til elev.

– Noen elever går «all in» og tror de skal få til alt for den lønna som de kommer ut med, ut i fra det yrket de har fått, mens andre igjen tenker budsjett. 

Hva er skatt?

Elevene får også en innføring i det store bildet. For hva er egentlig skatt, brutto årsinntekt eller netto årsinntekt?

– Vi spør hva det koster å være deg. Vi snakker om hvorfor vi betaler skatt, hva det egentlig brukes til og om det er bra eller dårlig å betale skatt. Vi tar også opp det med yrkesfaglig utdanning og studieforberedende. For om elevene velger yrkesfag kan de begynne å jobbe og tjene penger tidligere. Og om de velger å studere, tar det lenger tid før pengene kommer inn. Og så får man mer studielån, forteller rådgiveren.

På slutten kommer en liten vri. For når elevene har fått budsjettet til å gå opp eller ikke, kommer en uforutsett utgift. Hva hvis bilen kræsjer eller du plutselig må til tannlegen?

– Da kommer bufferkontoen inn, og de må endre på de andre utgiftspostene. Kanskje må de velge bort eneboligen til fordel for leilighet, sier hun.

Dyre vinterjakker

Noen elever får seg en vekker underveis. Som at de innser hvor mye ting faktisk koster.

– En gang når jeg hadde gått gjennom budsjettet og elevene så om de var gått i pluss eller minus, spurte jeg hvor mange som har ei dyr vinterjakke som for eksempel Canada Goose. Det var ganske mange, og den koster over 6000 kroner. Da de skjønte det, var det som om det gikk et lys opp hos noen av dem: At det faktisk koster foreldrene deres å kjøpe slike jakker, det er et kraftig innhogg i økonomien, sier hun.

Andre sier at de vil hjem og gå gjennom budsjettet med foreldrene sine etter at de har fått denne undervisningen.

– Jeg merker at elevene har god læring i det. Vi er jo også innom betalingsvett, med tema som lån og inkasso. Og så er det jo lommetyvene da, som stjeler av kontoen din: taco-boller og Litago på butikken. Mange sånne i løpet av uken kan bety at sparemålet er lengre unna, sier rådgiver Katrine Eilertsen.

Må jobbe noen år

Fjortenårige Elsa Løvik var glad for å få være med opplegget, og satte pris på en skoledag utenom det vanlige. Hun var fornøyd med resultatet på «yrkesundersøkelsen også»

– Det var faktisk veldig bra undervisning. Alle var veldig engasjert. Selv viste spørreskjemaet at jeg skal bli lege. Og så har lyst på stor enebolig med garasje. Men jeg skjønner at jeg må jobbe noen år for å få det sånn, sier hun.