Et liv med olje og gass

Få kjenner norsk olje- og gassnæring bedre enn nylig pensjonerte Bjørn Vidar Lerøen (67). Etter et arbeidsliv i «oljå», har han sterke meninger om veien videre.

– Det handler om klima og olje og gass. For meg er det ikke et spørsmål om det ene eller det andre, men om begge deler. Vi må møtes i dialog. Jeg hører folk sier de tror jeg har skiftet side, det har jeg ikke, men jeg erkjenner at vi har en felles utfordring som menneskehet. Vi har ingen alternativ klode. Vi har ikke noe annet sted å gå.

Dress, press og miljøstress

Bjørn Vidar Lerøen. Foto: Øyvind Knoph Askeland

Bjørn Vidar Lerøen er ulastelig antrukket i blått der han sitter på Brostein kafé i Gamle Stavanger.

Mannen med lang fartstid som journalist i blant annet Bergens Tidende og Aftenposten, 17 år som spesialrådgiver for ledelsen i Statoil, politisk rådgiver for ordføreren i Stavanger og nå til slutt nesten seks år i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, maner til dialog mellom olje- og gassnæringen og miljøbevegelsen.

Bakgrunnen er en VGTV-debatt fra Arendalsuka der hans tidligere sjef, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, diskuterte med Truls Gulowsen i Greenpeace.

Avsløring: De ble ikke enige.

– Både miljøbevegelsen og oljenæringen har mange gode argumenter. Jeg tror i bunn av miljødiskusjonene ligger en uenighet om det er menneskene som står bak klimaendringene i verden. Jeg velger å høre på FNs klimapanel, som er helt tydelige på at vi står bak, og mener vi må gjøre det vi kan for å holde oppvarmingen av kloden minst mulig, sier Lerøen til Ytra.

– Det er helt riktig at det nå jobbes for å gjøre fornybar energi enda mer lønnsomt, for det ulønnsomme kan aldri konkurrere med det lønnsomme. Samtidig vil det være behov for olje og gass, selv innenfor et mål på halvannen grad oppvarming, fortsetter han.

Les også: Tror på «topptrimmet» oljebransje

Olje og alt det andre

Parisavtalen om klima ble vedtatt i desember 2015. Der ble landene, Norge inkludert, enige om et mål om å begrense den globale temperaturstigningen til halvannen grad sammenlignet med førindustriell tid.

Les også: Vil ha fond på halv milliard til Stavanger

Et ambisiøst mål, som langt fra alle mener er oppnåelig. Næringen mener det hjelper lite om Norge faser ut olje og gass.

Den mener nemlig at andre land, med en mer forurensende olje- og gassnæring, vil overta vår andel av den globale produksjonen. Miljøbevegelsen mener på sin side Norge må vise vei ut av fossil energi.

– Vi kan godt slutte med dette i morgen, verden går ikke av hengslene. Andre vil da overta, og jeg er langt fra overbevist om at det er et bedre alternativ til at vi produserer selv. Men vi må diversifisere norsk økonomi. Det er ikke olje og ingenting annet. Det er olje og alt det andre. Norge må få flere bein å stå på, sier Lerøen til Ytra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HAVVIND: En av Statoils Hywind-møller slepes fra Stord til Skottland. Foto: Øyvind Gravås, Statoil

Utenfor vinduet, i gatene i Gamle Stavanger, loffer mennesker med kamera hengende rundt halsen. De er mange, forvirrede og kommer fra den samme gigantiske båten som ligger fortøyd et steinkast unna der Lerøen nå sitter. Cruiseskipene, som forsurer luften i mange norske byer om sommeren, er helt avhengige av fossilt drivstoff.

Lerøen har bedre tid etter å ha sluttet i Norsk olje og gass, men bergenseren, som er glad i å prate, har ingen problemer med å fylle kalenderen. Denne dagen kommer han direkte fra et møte i Statoil til kafeen.

Skuffende funn – også på Korpfjell

Forventningene til sommeren 2017 var store i olje- og gassnæringen. Letekampanjer i Barentshavet skulle avdekke mengder med olje og gass. Men funnene har ikke svart til forventningene.

Tirsdag bekreftet også Statoil at de har gjort et lite, ulønnsomt funn på Korpfjell. Boringen i Korpfjell-prospektet kunne potensielt påvise ett av norsk sokkels største funn, men i stedet ble det kun funnet noe gass.

Les også: Vanskelig for ingeniørene

At det dessuten er tydelig at selskapene aller helst vil finne olje, ikke gass, får Lerøen til å heve øyenbrynene. Norsk eksport av gass til Europa er ett av bransjens hovedargumenter for videre eksistens – i tillegg til argument i klimadiskusjonen der norsk gass skal erstatte bruk av kull i Europa.

– Jeg ser hva oljeselskapene gjør. Da Statoil gjorde et gassfunn i sommer, var det en uttalt skuffelse for dem. I mine øyne var det ikke en skuffelse. Jeg mener de beste nyhetene fra Barentshavet er store gassfunn. For selv om vi fortsatt har store ressurser igjen i Troll-feltet, er vi nødt til å synliggjøre vår leveransedyktighet i et langt perspektiv. Det krever leting og nye funn av gass, sier Lerøen.

Over 20 prosent av gassen som brukes i Storbritannia hver dag, kommer fra Norge. Lerøen mener de som protesterer høylytt mot mer leting på norsk sokkel, nekter å innse at gass erstatter bruk av kull – og at det gir en klimagevinst.

Artikkelen fortsetter under bildet.

OLJE I NORD: Dette er Enis Goliat i Barentshavet. Foto: Eni Norge

Økt usikkerhet om olje og gass

Det er ikke lenger bare en liten gruppe som er skeptiske til olje- og gassnæringen. Ett av problemene til bransjen er at flere, særlig unge mennesker, er usikre på om det er riktig å utvinne mer olje og gass fra norsk sokkel. Også blant politikerne øker usikkerheten.

– Jeg opplever at alle politikerne anerkjenner det som har vært, men vi er uenige om hvor vi skal i fremtiden. Det jeg etterlyser er alternativet. Hva skal erstatte oljen og gassen? spør Lerøen.

Les også: Nå ansetter oljebedriftene

– Jeg mener vi må ha mest mulig bærekraftig energiproduksjon. Vi er nødt til å ha en del olje og gass i fremtiden også, men der vi kan få kraft fra sol og vind, der må vi gjøre det.

– Opplever du at oljeselskapene og næringen for øvrig er enige med deg om økt fornybarsatsing? Eller er det motstand mot denne forandringen?

– I deler av bransjen er det ennå motstand, men det siger inn. Og så tror jeg det ikke er noen som kan få til en bedre overgang til fornybar enn ansatte i olje- og gassnæringen. Den teknologiutviklingen vi har der i Norge, gir oss enorme muligheter på veien videre, sier Lerøen til Ytra.