Frykter økt bolighjelp-press på foreldre

Foreldre føler seg presset til å hjelpe ungene med å ta opp boliglån og kjøpe bolig. – Usunne forventninger, mener siviløkonom Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 48 prosent av alle boligkjøpere under 30 år fått en eller annen form for hjelp av foreldrene ved boligkjøp. Enten ved at foreldrene eller svigerforeldrene stiller boligen som sikkerhet, kausjonerer eller gir pengebidrag gjennom lån, gave eller forskudd på arv.

EKSPERT: Agnes Bergo rådgir privatpersoner gjennom sitt rådgivningsselskap Pengedoktoren. Foto: Kristine Nyborg

– Men mange har ikke mulighet til å hjelpe barna sine med å kjøpe bolig. Mitt råd til dem er at de må være åpne om det tidlig. Barna må få en realistisk forestilling om at dette ikke lar seg gjøre og hvorfor. Det står ikke på viljen, men økonomien. Det er ingen skam i det, men sånn er det, sier Agnes Bergo til Ytra.

– Bolighjelp-presset kan tynge

Hun driver Pengedoktoren, et uavhengig selskap som gir privatøkonomisk rådgivning. Bergo har kunder som kjenner på forventningene, både fra barna og samfunnet, om å bidra økonomisk når barna skal kjøpe den første boligen.

– Det er klart at det er et press, og noen ganger kan presset føles tyngende, særlig blant enslige forsørgere. Foreldregenerasjonen er blitt rikere og det kjæreste vi har er barna våre. Selvfølgelig vil vi hjelpe dem, sier Bergo, før hun fortsetter:

– Jeg tror det er to hovedgrunner til at så mange vil hjelpe. Samtidig som vi er blitt rikere, har barna våre blitt vant til å få mer. Og når foreldrene stiller opp for ett barn, føler de det som en moralsk forpliktelse å hjelpe alle barna. Da binder de med engang opp en stor del av økonomien i hjelp til kjøp av bolig til barna. Det vil de merke.

Kjøpe bolig? Da bør du lese dette!

Nye regler: Kan gjøre boliglån vanskelig for unge

Sparelæring

Elisabeth Slettedal, banksjef for SpareBank 1 SR-Bank i Kristiansand, følger nøye med på debatten om boligmarkedet som hardner til for de unge. Spesielt i de største byene er støtte fra foreldre, i ulike varianter, eneste mulighet for å komme seg inn på markedet.

– For oss i banken er dette et tema vi må ta opp med foreldrene. Skal de bidra når barna skal kjøpe bolig, er det noe de må tenke på tidlig.

BANKSJEF: Elisabeth Slettedal leder privatmarkedsavdelingen i Kristiansand for SpareBank 1 SR-Bank.

– Men det aller viktigste er at vi lærer ungene våre å spare selv. For å ha råd til bolig må de spare lenge og mye. Det er mulig, i hvert fall i en by som Kristiansand, hvor boligprisene er lavere enn i andre byer og at boligkjøperne dermed trenger mindre egenkapital, men barna må være villige til å gi avkall på luksus. De må prioritere og akseptere at ikke alt er tipp topp med en gang, sier Slettedal til Ytra.

Fall i BSU-bruk

Boligsparing for ungdom (BSU) kan være blant nøklene for unge til å komme inn på boligmarkedet. Men tall fra SSB viser at etter en jevn stigning i antall personer som sparer på denne måten, med god rente og mulig skattefradrag, er det nå færre som har BSU. Siviløkonom Bergo mener foreldre må kreve at ungene sparer.

– Her ligger mye på oppdragelsen fra foreldrene. Ungene må lære å spare og foreldrene må forvente at de gjør det. Mange på min alder forlanger for eksempel ikke at barna skal ha deltidsjobb ved siden av studiene, fordi vi husker tilbake på hvor vanskelig det var for oss å kombinere jobb og utdannelse.

– Ja, det er knallhardt, men av og til er livet knallhardt. Foreldre må stille krav til at barna kan styre egen økonomi, ta i et tak og vise at de kan spare. Det vil barna takke oss for, sier Bergo.

BSU er lurt: Les mer om ordningen her!

Økonomi 2019: Slik får du kontroll