De skal få skoleslutterne til å tro på seg selv

Sparebankstiftelsen SR-Bank går inn med 2,5 millioner for å få skolesluttere tilbake på skolen. Gjennom et nytt fylkeskommunalt kvalifiseringssenter skal ungdommer som ikke kommer i gang eller slutter skolen få hjelp til å fullføre en videregående utdanning.

Rogaland fylkeskommune har nullvisjon når det gjelder frafall i videregående skole. Til høsten starter fylkeskommunen et nytt kvalifiseringssenter i Stavanger. Tilbudet er for ungdommer mellom 16 og 24 år som har ungdomsrett, og som ikke er i videregående opplæring i dag, eller som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Målet er å rekruttere og beholde ungdommene i skole eller jobb, og at flere kvalifiserer seg for arbeidslivet. Årlig er det 1500 ungdommer i Rogaland som har rett til opplæring, men som ikke går på skolen.

Må se at de har noe å bidra med

-Grunnen til hvorfor disse elevene faller utenfor kan være mange, men felles for dem er at de har mistet troen på seg selv og føler seg utenfor fellesskapet. Det handler ikke om at de ikke vil eller ikke gidder. Det handler om at de må bli sett for det de er gode på, og selv innse at de har noe å bidra med i samfunnet og samfunnet trenger dem, sier prosjektleder for Kvalifiseringssenteret Åse Bratthammer og nyansatt leder Kari-Anne Gausdal Johannessen.

-Det er satt av 6,5 millioner kroner til senteret i fylkeskommunens budsjett. At Sparebankstiftelsen SR-Bank ser potensiale i Kvalifiseringssenteret og det gode arbeidet som allerede blir gjort, og derfor ønsker å bidra med ytterligere 2,5 millioner kroner, er helt fantastisk. Det vil gi enda større tyngde og fart i prosjektet framover, sa fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal da gaven ble overrakt tidligere i år.

God samfunnsøkonomi

– Vi ønsker å gjøre Sør og Vestlandet til et bedre sted å bo og leve, og da spesielt for unge. Dette prosjektet er god samfunnsøkonomi i praksis. Erfaringer fra lignende prosjekt viser at for hver krone fylkeskommunen investerer i å få ungdom gjennom videregående utdanning og ut i arbeidslivet, spares det fire kroner for samfunnet. Samfunnsverdien til Kvalifiseringssenteret er med andre ord stor og det var derfor et enkelt valg for oss å støtte prosjektet økonomisk, sier Tor Dahle, daglig leder i Sparebankstiftelsen SR-Bank.

Nylig har Sparebankstiftelsen SR-Bank offentliggjort vårens gavetildelinger. Totalt er det delt ut 44 millioner kroner til 307 lag, foreninger og gode tiltak så langt i 2019. Se hvilke andre formål som har fått støtte her.

Det skal være løpende opptak på kvalifiseringssenteret og målet er å gjøre elevene opplæringsdyktig til å gå tilbake til ordinær opplæring i den videregående skolen. Elevene kan gå på kvalifiseringssenteret på heltid eller være samarbeidselever tilknyttet en annen videregående skole.

-Disse elevene kan gjerne ha en eller utfordringer. Ofte er diagnoser brukt som unnskyldning for at elevene ikke kan eller vil gå på skolen. Vi vil lete etter styrkene elevene har, og vise hvordan de kan bidra til fellesskapet i en gruppe, istedenfor å fokusere på utfordringene, sier Bratthammer og Gausdal Johannessen.

Trygge rammer og en plan for livet

-For noen elever er det en barriere bare å komme på skolen, og de føler seg utrygge i de sosiale situasjonene i løpet av skolehverdagen. Hvem skal jeg sitte med i lunsjen og hva skal jeg snakke om? Dette kan være problemstillinger som elevene bruker mye tid på. Vi vil gjøre enkle grep som skaper trygghet. Vi som jobber på kvalifiseringssenteret vil være tettere på elevene enn på andre videregående skoler, og trekke elevene med i fellesskapet, sier Gausdal Johannessen.

Elever som ikke mestrer skolen kan være desillusjonerte og har ofte ingen plan for framtiden som andre ungdommer har.

-Vi må hjelpe dem med å lage en plan for livet. Vi må stille de gode spørsmålene som gjør at de begynner å tenke. Hvor bor du om fem år? Hvordan ser det ut der du bor? Når står du opp om morgenen?  Og så spørre; Hva de tenker å gjøre for å oppnå den drømmen? Ungdommene blir ofte spurt om hva de skal bli når de blir store, men sjelden hvordan de ser for seg å leve livet.

Hva er den største utfordringen med dette arbeidet?

-Når skal vi vurdere at eleven er klar til å måles og vurderes på lik linje med andre elever? Det er en stor utfordring. Mange har en stor frykt for å skulle måles, samtidig må karakterer og vurderinger til ut fra like krav som ellers i skolen til for å få en formell kompetanse.

Inspirert av Buskerud

Rogaland Fylkeskommune har hentet inspirasjon fra Buskerud Fylkeskommune og deres tilbud «Ung Invest», som kan vise til gode resultater når det gjelder gjennomføringen av videregående for elever som har vært innom dette tilbudet.

Ung Invest har flere suksesshistorier som denne å vise til. Arbeidet med modellen har på gått siden 2010.

-Vi har sett at denne modellen virker, og har grunnleggende tro på tankesettet og kulturen som ligger i bunn for Ung Invest. Vi har vært litt sent ute i Rogaland med å få på plass et slikt tilbud, men fordelen med å vente er at vi får lære av erfaringene andre fylkeskommuner har gjort, sier Bratthammer