Tviler på prisfest på boliger

Norsk økonomi går godt, men boligmarkedet vil ikke ta av de neste årene. Det tror sjeføkonom Kyrre M. Knudsen og meglersjef Gaute Thise Jacobsen.

Frem mot 2022 vil det bli en vekst i oljeinvesteringene, fortsatt lav ledighet, litt høyere styringsrente, noe sterkere krone og et balansert boligmarked. Det er konklusjonene i prognosene til Knudsen, Jacobsen og fagmiljøene i SpareBank 1 SR-Bank.

Boligprisutvikling

Det er nylig satt nasjonal rekord for antall boligsalg, og antall boliger som er tilgjengelige på markedet har også gått oppover. I Oslo forventer sjeføkonomen en litt lavere prisvekst frem mot 2022 sammenlignet med Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene. Men hverken Knudsen eller Jacobsen forventer en prisbonanza. Det er mange boliger til salgs og mange prosjekter som skal realiseres. Presset på studentboliger er ikke like stort som det har vært og gjeldsregisteret kan også få en dempende effekt på boligmarkedet.

– I Rogaland forventer vi en økning i salg fremover på mellom 8-12 prosent sammenlignet med 2018. Dette tror vi fordi regionen har et bra arbeidsmarked, det er lave renter og det varsles om økt tilflytning. Heldigvis for potensielle kjøpere, og uheldigvis for selgere, tror vi at prisene vil ha en flat utvikling. For selv om etterspørselen etter boliger øker noe, vokser tilbudssiden raskt. Vi har nå det høyeste tilbudet noensinne av brukte boliger for salg i Stavanger-området, sier regionsjef i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom, Gaute Thise Jacobsen, til Ytra.

Siste nytt fra næringslivet: Les på konjunkturbarometerets nettside eller se videoanalysen under.

Ifølge en fersk prisstatistikk fra Eiendom Norge for boligmarkedet i august i Stavanger-området, er det en moderat boligprisutvikling i regionen. De siste 12 månedene har det vært en flat utvikling i prisene i Stavanger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gaute Thise Jacobsen

Arbeidsledighet

Etter den betydelige økningen i arbeidsledighet under oljenedgangen, har ledigheten, både nasjonalt og regionalt, kommet ned til 2,3 prosent nasjonalt. I Norge er vi nær det laveste nivået på ti år, ifølge Nav-tallene. 2018 og 2019 har vært spesielle år, der vi etter en nedgang har fått en slags ketsjup-effekt. Knudsen forventer at arbeidsledigheten holder seg rundt dagens nivå frem mot 2022.

– Men det er grenser for hvor lav ledigheten kan bli. Den laveste ledigheten vi har hatt i Norge i moderne tid er på 1,5 prosent. Det var rett før finanskrisen. Vi ser for oss at det vil bli en vekst i antall jobber de neste årene, og siden ledigheten allerede er lav vil arbeidskraften i stor grad komme utenfra. Vi tror arbeidsinnvandringen og da også befolkningsveksten tar seg opp. Spørsmålet er om vi får tak i den arbeidskraften vi trenger. Det har relativt greit tidligere, men det kan bli vanskeligere nå når kronen er svak, ledigheten er lav og oljebransjen ikke betaler like godt som de gjorde. Samtidig gjør politisk usikkerhet i andre land at Norge, som er mer stabilt, kan virke attraktivt, sier sjeføkonomen.

Styringsrente

Norges Bank har signalisert en renteheving høsten 2019. Knudsen tror denne vil komme i september, og at sentralbanken signaliserer at rentetoppen da er nådd.

– Vi tror styringsrenten vil toppe på rundt 1,5 prosent i perioden frem mot 2022. Til tross for at det er god vekst i norsk økonomi, bidrar forholdene internasjonalt til å dempe rentebanen. Vi har fortsatt et veldig lavt rentenivå, sett i et historisk perspektiv. Kostnaden for lån for husholdninger og bedrifter er lav, og det bidrar positivt til økonomien, sier Knudsen.

Men det som skjer i verden påvirker oss. I landene rundt Norge er styringsrentene lave, og enkelte steder negative. Det er en grense for hvor stor avstand norsk styringsrente kan ha til andre.

– Det behagelige for Norges Bank er at kronekursen er lav, økonomien går bra, inflasjonen er høyere enn målet, men ikke langt unna, og de har klart å løfte renten noe. Det gjør at sentralbanken har litt å gå på dersom det blir behov for å ta ned renten, sier sjeføkonomen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kyrre M. Knudsen

Oljepris og -investeringer

2019 ser ut til å bli et bra år for oljeindustrien, men i 2020 er oljeinvesteringene en av de innenlandske x-faktorene for norsk økonomi.

– Flere regner med utflating, men vi har lagt inn en beskjeden vekst i oljeinvesteringene i 2020. I konjunkturbarometeret for mai svarte de oljeeksponerte bedriftene at de venter en markert vekst de neste 12 månedene. Noen tilsvarende tegn har vi også sett i Norges Banks regionale nettverk. Oljeselskapene har vært nøkterne når de godkjenner prosjekter. Nå er oljeprisen nede på rundt 60 dollar fatet, men selskapene har likevel god lønnsomhet i de godkjente prosjektene. Trykket på kostnader og effektivisering gjør at en del prosjekter modnes med lavere kostnader. Det betyr at det kan ligge en oppside i investeringene, sier Kyrre M. Knudsen.

Han anslår at oljeprisen frem mot 2022 i snitt vil ligge rundt 60 dollar fatet, men oljeprisen svinger mye og variasjoner på opp mot 20 dollar i hver retning, vil ikke overraske ham.

– For norsk sokkel er det bra at oljeselskapene har et lavt break even-nivå på de nye prosjektene. De fleste er godt under 35 dollar. Det gir en god buffer mot en lav oljepris. Aktørene på norsk sokkel virker å ha en god robusthet i det de gjør, sier Knudsen.

Artikkelen fortsetter under SRtv-innslaget.

Valuta

Det er god vekst i norsk økonomi, lav arbeidsledighet og boligmarkedet er nokså stabilt prismessig og har god omsetning. Oljeprisen er på et greit nivå og Norges Bank har begynt å sette opp renten. I tillegg har vi et rekordhøyt oljefond som bidrar til en solid norsk økonomi. Alt dette tilsier at kronen skal være attraktiv. Likevel er den svak, og har ikke kommet seg etter oljenedgangen.

– Det kommer nok av at det er mer global uro, lavere vekst i verden og at investorene virker å være mer forsiktige med å ta risiko. I Sverige har renten blitt satt ned. Altså har den svenske sentralbanken agert annerledes enn den norske. Det kan påvirke investorene når de ser på den norske kronen. Men vi tenker at når støvet legger seg på den internasjonale arenaen, og når fokus vender tilbake på de grunnleggende økonomiske forholdene, blir det mer oppmerksomhet på det solide fundamentet i norsk økonomi. Det vil kunne styrke kronen noe, sier Kyrre M. Knudsen.

Usikkerhet

– Vi lager prognoser ut fra det vi mener er mest sannsynlig, men som alltid er det usikkerhet knyttet til prognosene. De kan bli både lavere og høyere enn vi anslår. Akkurat nå er det mye fokus på handelsuro, politisk usikkerhet, lavere vekst internasjonalt og uro i finansmarkedene. Dette er viktige risikofaktorer fremover, som også kan få betydning for norsk økonomi, sier sjeføkonomen.

Les om SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer