-Snakk med bestemor om spoofing

– Aldri la noen som ringer deg, sette deg over til banken. Ring opp selv, så er du trygg på at du kommer til riktig sted, sier Trine Henrikke Olsen Finnesand og Tina-Magrit Dagestad Oldereide i SpareBank 1 SR-Bank, etter den siste tidens «Olgasvindel»

Det var hun som tok den uvanlige telefonen torsdag ettermiddag den 22. oktober. Kundeveileder Trine Henrikke Olsen Finnesand skjønte fort at kunden hun snakket med i andre enden var lurt av svindlere. Snart skulle det vise seg at kunden hadde blitt svindlet for 1,1 millioner kroner.

-Hun ringte fordi hun hadde hørt om svindel på radioen, og da hadde det gått opp for henne hva hun var blitt utsatt for. Da jeg ringte opp igjen etter vår første samtale hadde hun svindleren på tråen, og de utgav seg for å være banken. Jeg måtte overbevise kunden om at jeg var bankens ansatt, og ikke svindlerne hun hadde i den andre telefonen. Ikke rart at kunder får vanskelig for å stole på folk etter slike situasjoner, sier Olsen Finnesand.

Trine forstod med en gang hvilken svindeltype «Olga» hadde blitt utsatt for. Hun visste at kunden var i en forferdelig situasjon, og prøvde så godt hun kunne å vise empati og forståelse, og samtidig få oversikt over situasjonen på kortest mulig tid.

-Når jeg oppgav summene som var overført fra kontoen hennes, var det selvsagt helt forferdelig for kunden. Samtidig var hun realistisk på at pengene var tapt.

– Snakk med bestemor om svindel

I dagene som fulgte ble det meldt om flere forsøk på «Olgasvindel», men der svindlerne ikke lyktes med å overbevise kunden om at de skulle gi fra seg personlig informasjon og personlige passord.

-Mange har også kontaktet oss fordi det er bekymret, spesielt for eldre familiemedlemmer. Det er forferdelig at svindlerne går etter de eldste og at de framstår så troverdig som de gjør. Svindlerne snakker norsk, presenterer seg med norsk navn, ordlegger seg godt og de prater hyggelig om været og lokale forhold der offeret bor. Det er skummelt å tenke på hva som blir det neste svindlerne gjør, og da er det viktig at vi har en sunn skepsis til folk som kontakter oss og vet hvor grensene går for hva vi deler av opplysninger, sier teamleder på kundesenteret, sier Tina-Magrit Dagestad Oldereide.

Spoofing – falske telefoner

I Olgasaken hadde svindlerne «spoofet» bankens telefonnummer, slik at det så ut som svindlerne ringte fra bankens kundesenter. Det finnes flere nettsteder som svindlere kan bruke for å lage «falske» smser, eposter og ringe fra andres nummer, skriver Din Side som undersøkte hvor enkelt det var å få dette til allerede for fire år siden. Spoofing markedsføres ofte som en måte å tulle med venner eller for å gjøre såkalte pranks eller pek, men potensialet for svindel stort.

 -Jeg ble utsatt for såkalt spoofing da jeg gikk på videregående. Jeg fikk en SMS angivelig fra Forsvaret. Jeg var innkalt til tjeneste stod det. Jeg ble kjempestressa. Så viste det seg etterhvert at det var noen venninner som hadde brukt en nettside der de kunne lure meg ved å sende en SMS der de utgav seg for å være Forsvaret, sier Tina-Magrit.

En viktig regel dersom du er i tvil om noen som ringer har spoofet et telefonnummer og utgir seg for å være noen de ikke er, bør en legge på og så ringe opp igjen til samme nummeret for å sjekke.

-Vi må ta høyde for at kunder blir mer skeptiske også når vi i banken ringer til noen, og da må det være helt greit at kunden velger å ringe oss opp igjen for å være helt sikker på at det er banken som ringer, sier Trine

-I Norge har vi høy tillit til hverandre, til banken og andre samfunnsaktører. Det er trist at svindlerne er med på å svekke den tilliten vi har til systemene vi er avhengig av i hverdagen, legger Tina-Magrit til.

Både Trine og Tina-Magrit har tatt en opplæringsrunde med foreldre og besteforeldre om hva de bør være oppmerksomme på når det gjelder svindel på telefon, sms og eposter. De oppfordrer andre unge til å gjøre det samme.

– Alle må vite at de ikke skal oppgi et helt kortnummer, CV2-koden som står bak på kortet eller personlige passord. Det vil aldri vi i banken spørre om.

SpareBank 1 SR-Bank ber om kode og passord kun der du selv aktivt gjør en handling – for eksempel ved betaling ved netthandel eller i nettbanken. Slike forespørsler blir aldri sendt ut fra bank per e-post eller telefon, aldri uten at du som kunde selv har tatt initiativ – og ikke minst aldri under dekket «vi har oppdaget svindel, og du må oppgi kode».

-Du skal aldri dele Bank ID eller personlig passord med noen. Vi ser at spesielt noen ektepar bruker hverandres bankID. I disse tilfellene sperrer vi bankID for bruk hvis begge ikke er tilstede, og ber den som er eier av bankIDen opprette et nytt personlig passord før bankID kan tas i bruk igjen. Så strengt er det. Du ville ikke brukt noen andre sitt pass, og Bank ID er like personlig som passet.

Gode råd mot telefonsvindel

  1. Husk at verken banken din, Microsoft eller andre vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon eller laste ned programvare.
  2. Aldri oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødelsenummer og passord) til BankID over telefon.
  3. Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop.
  4. Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over.
  5. Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om.