Utsatt for svindel? Sjekk om du blir lurt

Er du uforsiktig på nettet, kan du bli utsatt for svindel og utpressing. Dette må du være obs på.

Svindelforsøk kan komme via epost, telefon, tekstmeldinger og chat i sosiale medier eller lignende. Svindlerne klarer å lure mange av oss ved å appellere til følelsene våre. De spiller gjerne på frykt, tidspress, ønsket om å hjelpe andre eller mulighet for gevinst når de prøver å tjene penger på deg.

Pass deg for oppfordringer som:

• Oppdater betalingsdetaljene dine nå, for å unngå at kontoen blir stengt!

• Vennligst overfør pengene innen klokken 16.00. Det er ekstremt viktig.

• Hvis du stiller bankkontoen din til disposisjon, får du 10 prosent av summen som takk for hjelpen.

Svindelforsøkene har blitt proffere de siste årene, med bedre språk i eposter og gode etterligninger av nettsidene som forfalskes.

Dette gjør det vanskeligere å avdekke et svindelforsøk..

Ta dine forholdsregler 

1. Aldri gi fra deg person- eller kontoopplysninger til noen som henvender seg til deg på telefon eller epost. SpareBank 1 SR-Banks vil aldri be kunder om å gi fra seg personopplysninger via lenker på epost eller SMS. Vi vil be deg logge inn i nett- eller mobilbanken for å gjøre dette.

2. Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.

3.  Aldri gi fra deg passord eller pinkoder – uansett. Dette gjelder også BankID.

4. Aldri still din konto til disposisjon for overføringer fra ukjente.

5. Ikke svar på eposten eller ring telefonnummeret som er oppgitt i eposten hvis du tror det er et svindelforsøk.

6. Sjekk om epostadressen stemmer.

7. Ikke klikk på en mistenkelig lenke i en epost for å se hvor den leder.

8. Ikke ring tilbake til suspekte telefonnumre – det kan fort koste deg dyrt.

Varsle: Videresend gjerne svindelforsøk du får til nettsvindel@sparebank1.no før du sletter dem.

Kjente svindel-typer

Romantikksvindel (Love scam)

Hvordan? Ofte chat i sosiale medier.
Hva? Denne svindelformen har skapt vansker for mange norske kvinner og menn. Svindelen starter med en uskyldig henvendelse fra en person med en interessant bakgrunn, for eksempel en tidligere amerikansk soldat eller en suksessrik forretningsperson. Litt etter litt bygger samtalene opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk. Først etter flere måneder med tillitsbygging oppstår det uforutsette hendelser der svindleren ber om penger for å løse et problem. Deretter baller det på seg med stadig nye problemer som krever penger. Vedkommende lover ofte å møte deg fysisk så snart som mulig, eller gi deg en belønning for hjelpen.

«Olga-svindel»

Hvordan? Kontakt på telefon.
Hva? Personene som står bak benytter seg av spesielt manipulerende metoder, som kan være vanskelige å avsløre. Ofrene er ofte eldre personer og blir kontaktet på telefon, fra det som tilsynelatende er et telefonnummer tilknyttet en bank. Svindleren sier gjerne at kunden har fått innvilget et lån – i en bank som kunden ikke har et forhold til. Når kunden sier at han eller hun ikke har søkt om lån eller at de er kunde i en annen bank, avslutter svindleren samtalen. Etter litt tid vil kunden få en ny telefon fra noen som utgir seg for å være kundens faktiske bank, som skal ordne opp i misforståelsen. De ber om kontoopplysninger, slik som kortnummer, BankID, passord og liknende. Minutter senere forsvinner det penger fra kundens konto.

Investeringssvindel

Hvordan? Epost eller telefon.
Hva? Henvendelsen fra svindleren kommer ofte via epost eller telefon og er gjerne på engelsk. Du blir lokket igjennom et tidsbegrenset tilbud til å kjøpe noe som vil gi deg en pen økonomisk gevinst på kort tid, slik som aksjer i selskaper som skal introduseres på børsen. I virkeligheten viser investeringsobjektet å være helt verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper.

Falsk kundeservice («fake support»)

Hvordan? Oftest epost, men også tekstmelding.
Hva? I dag bruker vi massevis av digitale tjenester der vi betaler med kredittkortet. Svindlere utnytter dette ved å utgi seg for å være kjente virksomheter, som Microsoft, Netflix, Paypal og Amazon. Formålet er å lure deg til å gi fra deg person- og kredittkortopplysninger. Svindelen gjøres ofte på epost, men skjer også på SMS fra et tilsynelatende norsk telefonnummer. Du blir bedt om å straks oppdatere betalingsinformasjonen din ved å klikke på vedlagte lenke, hvis ikke blir kontoen sperret. Lenken leder til en falsk nettside hvor opplysningene du taster inn havner rett hos svindlerne.

Direktørsvindel

Hvordan? Kontakt på telefon eller epost.
Hva? Ved direktørsvindel utgir svindlerne seg for å være direktør eller annen leder i selskapet, og prøver å lure en eller flere ansatte til å overføre penger til en konto under kontroll av svindlerne.

Venner i trøbbel

Hvordan? Epost eller chat i sosiale medier.
Hva? En form for svindel som har bredt om seg er «venn i trøbbel». Her blir du kontaktet på for eksempel epost eller Messenger av noen du kjenner. Vennen din forteller gjerne at han eller hun er i trøbbel i utlandet, og må låne penger for å komme seg ut av knipen. Pengene må overføres så fort som mulig. Årsaken kan være alt fra stjålet lommebok og mobiltelefon til å ha blitt uskyldig fengslet. Her har svindleren tatt kontroll over din bekjentes konto, og bruker den til å svindle omgangskretsen til den egentlige eieren.

På jakt etter mer informasjon? Prøv her:

Nettvett.no – svindelsaker

Økokrim om bedrageri

Finans Norge: Banker ber deg aldri oppgi BankID-en

Unngå ID-tyveri: Ti gode råd

Dette må du vite: Se video