Kraftige advarsler om klimarisiko

I en verden der vi skal nå målene i Parisavtalen, kan det ligge store utfordringer foran norsk næringsliv.

Dette understreket rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, da han deltok i diskusjonen om finansiell klimarisiko i Finansparken i Stavanger fredag. Klimarisiko er knyttet til effekten av klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn.

– Nettoutslippene må være nær null i 2050. Det betyr at ikke bare etterspørselen etter fossile brensler må ned, men også produksjon og utvinning, sa Mohn fra scenen.

– Det vil kreve blod, svette og tårer om vi skal komme i nærheten av 1,5 gradersmålet, men om vi utsetter dette, vil kostnadene bli enda høyere, fortsatte han.

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at alle verdens land klarer å begrense klimaendringene. Avtalen slår fast at alle land har forpliktelser til å kutte klimagassutslipp, og at de rike landene skal gjøre mest. Innen århundret er over skal temperaturen på kloden ikke stige mer enn to grader, aller helst ikke mer enn 1,5 grad.

Les også: På fjordcruise med null utslipp

– Neppe varig opptur

For Norge, norsk næringsliv og økonomi, innebærer det en kraftig omstilling om vi skal nå målene i Parisavtalen. Som SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer har vist, er en rekke bedrifter i gang med omstilling og jobber for å få flere bein å stå på. Men olje og gass er en del av ryggraden både i næringslivet og i den norske økonomien. 

– Olje- og gassnæringen har gitt oss store inntekter og gjør oss bedre rustet til å tåle svingninger på kort sikt. Men hvis klimapolitikken lykkes, vil prisen oljeselskapene mottar for råvarene sine gå ned og etterspørselen gjøre det samme. Det innebærer en risiko for denne næringen.

– I Stavanger-regionen har vi et lønnsnivå over gjennomsnittet, mens utdanningsnivået er i underkant. -Nå har vi et oppsving etter magre år i olje- og gassnæringen. Det er neppe varig, og det etterlater oss med et sett av utfordringer når perioden er på hell, sa Mohn.

Les også: Norges første bonde med batteri på loftet

Hvordan verden ser ut om 30 år og om klimapolitikken lykkes, er det stor usikkerhet rundt. For øyeblikket er det imidlertid sikkert at verden ikke gjør nok for å nå målene i Parisavtalen.

– Vi må gjennom en omstilling uten sidestykke i historien, hvor vi må kutte CO2-utslipp i alle sektorer. Det er teknisk mulig å få det til, men det er politisk vanskelig. Ikke minst er det vanskelig å få til i alle, eller i hvert fall i de fleste land, sa seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Asbjørn Torvanger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FULL SAL: I underkant av 200 stykker hadde møtt opp i Finansparken fredag for å diskutere klimarisiko. Foran fra høyre satt blant andre universitetsrektor Klaus Mohn, forsker Asbjørn Torvanger og Arne Austreid. Foto: Øyvind Knoph Askeland

Forskerens råd til finansnæringen

Til Finansparken, SpareBank 1 SR-Banks nye hovedkontor, hadde Torvanger med seg råd til hvordan finansnæringen kan bidra til at vi når klimamålene. Å bygge opp kunnskap om klimaendringene og -risiko, satse på systematisk håndtering av klimarisiko og stressteste bedriften var noen av dem.

– Og så vil jeg oppfordre til å være forsiktige med investeringer i karbonintensiv industri, transport som skip og fly og gruvedrift, samt ta hensyn til klimarisiko ved investeringer i bygg og indirekte effekter fra andre land. Oppsiden er at det finnes nye muligheter i klimavennlige og klimarobuste investeringer, sa Torvanger.

Les også: Godt resultat: – Vi jobber systematisk med bærekraft

– Må være klar for endringene

Administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Arne Austreid, anerkjenner risikoen når norsk næringsliv skal bidra til at verden når klimamålene i Parisavtalen.

– I vår region har silden og sardinindustrien forsvunnet, men dette er kanskje den mest grunnleggende endringen vi har stått overfor noen gang. Vi hører at det snakkes om at det vil være behov for olje og gass i 30, 40 og 50 år til, men som Klaus (Mohn, journ.anm.) sier, kommer politiske initiativer som gjør at endringene kan skje raskere enn vi tror. Det må vi være klare for, sa Austreid, og la til:

– Jeg er oljeingeniør og jobbet 29 år i oljenæringen før jeg begynte i bank. Det viser jo at ingeniører kan brukes til andre ting. Vi må bruke kompetansen vi har til å finne nye ideer, nye prosjekter og utvikle nye næringer.